Bakgrunn og hensikt

Sist oppdatert: 30.04.2025
M1
Utgiver: Norsk forening for geriatri
Versjon: 1.0
Forfattere: Øystein Høydahl, Kristoffer Lassen, John Christian Glent, Elin Kismul Aakre, Guro Kleve, Nina Ommundsen, Siri Rostoft, Sven Löffeler
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Hensikt 

Sikre persontilpasset kirurgisk kreftbehandling av pasienter som lever med skrøpelighet.

Bakgrunn 

Eldre pasienter med kreftsykdom utgjør en heterogen og kompleks pasientgruppe hvor pasientrelaterte faktorer har avgjørende betydning for valg av behandling. I tillegg vil målsettingen for behandlingen kunne avvike fra konvensjonelle siktemål som radikal kirurgi og langtidsoverlevelse, fordi eldre pasienter oftere prioriterer å bevare sitt funksjonsnivå fremfor å bli kreftfri1

 

En høy andel av eldre pasienter med kreftsykdom lever med skrøpelighet2. Skrøpelighet er en etablert risikofaktor for komplikasjoner, redusert funksjonsnivå og død hos pasienter som gjennomgår kirurgi2. For pasienter med alvorlig skrøpelighet kan selv små inngrep innebære risiko; store registerstudier viser 30-dagers dødelighet på 14,6 % og 6 måneders dødelighet på over 30 % etter små inngrep hos slike pasienter3. En helhetlig vurdering av pasienten med vekt på skrøpelighet bør derfor være en del av beslutningsgrunnlaget for valg av behandling.

 

For pasienter med alvorlig skrøpelighet kan mindre invasiv kirurgi, inngrep som lindrer symptomer (eksempelvis stent i tykktarm ved obstruerende tumor eller avlastende stomi), eller ren lindrende behandling være det beste behandlingsvalget. På den andre siden er alder alene ikke en god grunn til å avstå fra kirurgi. For eldre pasienter er det derfor spesielt viktig å individualisere behandlingsvalget4Screening for skrøpelighet.

 

Før eventuell behandling er det viktig at pasienter og pårørende er informert om både forventet onkologisk nytte og hvordan behandlingen kan påvirke livskvaliteten Individuell vurdering. Beslutningen bør gjøres i samvalg med pasienten og/eller pårørende. Innspill fra fastlege og kreftkoordinator i kommunen som kjenner pasienten kan være av stor verdi. Grundig informasjon til både pasient og pårørende har avgjørende betydning for tilfredsheten. 

Referanser 

1. Fried, T. R., Bradley, E. H., Towle, V. R., et al. Understanding the treatment preferences of seriously ill patients. N Engl J Med, 2002. DOI: 10.1056/NEJMsa012528
2. Saur, N. M., Davis, B. R., Montroni, I., et al. The American Society of Colon and Rectal Surgeons Clinical Practice Guidelines for the Perioperative Evaluation and Management of Frailty Among Older Adults Undergoing Colorectal Surgery. Dis Colon Rectum, 2022. DOI: 10.1097/dcr.0000000000002410
3. George, E. L., Hall, D. E., Youk, A., et al. Association Between Patient Frailty and Postoperative Mortality Across Multiple Noncardiac Surgical Specialties. JAMA Surg, 2020. DOI: 10.1001/jamasurg.2020.5152
4. British Geriatrics Society: Guideline for the care of people living with frailty undergoing elective and emergency surgery that encompasses the whole perioperative pathway, 2021 Lenke: bgs.org.uk/cpocfrailty