Indikasjon
Mistanke om urinsyregikt. Avdekke utvikling av tumorlysesyndrom ved cytostatikabehandling. Kan ev. være til hjelp ved kontroll av preeklampsi.
Referanseområde
0-12 mndr: 71-399 µmol/L
1- < 10 år: 101-297 µmol/L
Jenter 10 - < 14 år: 178-345 µmol/L
Gutter 10 - < 14 år: 137-404 µmol/L
Jenter 14 - < 18 år: 178-351 µmol/L
Gutter 14 - < 18 år: 143-518 µmol/L
Kvinner 18 - 49 år: 155 - 350 µmol/L
Kvinner ≥ 50 år: 155 – 400 µmol/L
Menn ≥ 18 år: 230 - 480 µmol/L
Resultat og tolkning:
Høye verdier ses ved de fleste tilfeller av urinsyregikt og kan skyldes:
- økt produksjon som ved store vevshenfall, høyt inntak av puriner, juvenil hyper hyperurikemi (Lesh-Nyhan-syndromet), karsinomatose, myeloproliferative sykdommer, hemolytisk anemi, polycytemi, cytostatikabehandling.
- redusert utskillelse som ved nyresvikt, behandling med tiazider, alkoholisme. Ved nyresvikt stiger S-urat sjelden høyere enn 600 µmol/L med mindre det er andre årsaker til hyperurikemien.
Lave verdier ses ved xantinuri (mangel på xantinoksydase), leverinsuffisiens, ulcerøs kolitt, behandling med allopurinol (hemmer xantinoksydase), probenicid, kortison og store doser med salisylater.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Urat (urinsyre) er sluttproduktet fra metabolismen av purinbasene adenin og guanin, som er byggesteiner i DNA, RNA og en rekke andre viktige molekyler, for eksempel ATP. Hvert døgn produseres 5-6 mmol urinsyre, hvorav 2/3 skriver seg fra nedbrytning av puriner, og resten fra puriner i maten. 25 – 30% av den urinsyre som produseres daglig utskilles via tarmkanalen, der det brytes ned av tarmbakterier, mens mesteparten av det resterende utskilles i urinen. Urat filtreres fritt i glomeruli, men det filtrerte uratet blir så godt som fullstendig reabsorbert i proksimale tubuli, og deretter utskilt ved aktiv sekresjon i distale tubuli. Den tubulære sekresjonen av urat hemmes av visse medikamenter, for eksempel tiazider og alkohol, som derfor kan forårsake hyperuricemi.
Urat er årsak til urinsyregikt. Urat er relativt tungt løselig, med en løselighetsgrense i plasma på ca. 350 mmol/L. Trolig danner urat lett dissosierbare komplekser med plasmaproteiner, noe som forklarer hvorfor urat ikke felles ut som natriumurat allerede ved konsentrasjoner innenfor referanseområdet.