Depresjon

Psykisk lidelse kjennetegnet med gjennomgående senket stemningsleie og selvfølelse, redusert energi og tap av interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede, med varighet på minst 14 dager.

Kan forekomme som enkeltepisoder, tilbakevendende episoder, ledd i bipolar lidelse, ledd i schizoaffektiv lidelse, cyclotymi, dystymi og postpartum-depresjon.

• Sårbarhet.
• Livsbelastninger som for eksempel suicid/dødsfall i nære relasjoner, andre tapsopplevelser, stress.
• Psykiatriske lidelser som angst, personlighetsforstyrrelser, psykoselidelser, posttraumatisk stresslidelse, bipolar affektiv lidelse. Tidligere depressive episoder hos pasienten.
• Søvnforstyrrelser, misbruk av alkohol eller rusmidler.
• Somatisk sykdom: Hyper-/hypotyreose, Cushing syndrom, anemi, vitamin B-12 mangel, infeksjon, kreft, demens, hjertesykdom, KOLS, hjerneslag, HIV, multippel sklerose, epilepsi, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom, diabetes mellitus, elektrolyttforstyrrelser, traume, kronisk smerte, bivirkning av medikamenter eller rusmidler.
• Vær oppmerksom på muligheten for depresjon hos kvinner som er gravide eller nylig har født, hos flyktninger/asylsøkere og hos mennesker over 65 år.

• Nedstemthet og fortvilelse.
• Konsentrasjonssvikt og hukommelsesproblemer.
• Initiativløshet og tap/reduksjon av energi.
• Søvnforstyrrelser (mer eller mindre søvn).
• Redusert evne til å oppleve følelser.
• Pessimistiske tanker om fremtiden.
• Skyldfølelse/Skam.
• Følelse av utilstrekkelighet og lav selvfølelse.
• Redusert energi, tretthet, utmattelse.
• Redusert libido.
• Appetittforstyrrelser (redusert eller økt).
• Indre uro/angst.
• Psykomotorisk retardasjon eller agitasjon (i alvorlige tilfeller kan pasienten være kataton).
• Irritabilitet.
• Opplevelse av at livet ikke er verdt å leve.
• Dødsønske, Suicidale tanker og/eller -planer* Psykotiske symptomer kan forekomme, da ofte som stemningskongruente vrangforestillinger.

• Grundig psykiatrisk og somatisk anamnese med fokus på sykehistorie, komorbiditet, relevante symptomer og alvorlighetsgrad.
• Hvis mulig, innhent komparentopplysninger.
• Vurder suicidrisiko.
• Somatisk undersøkelse.
• Tilleggsundersøkelser:
  • Blodprøver (hematologisk status, elektrolytter, lever- og nyrefunksjon, lipidprofil, tyreoidea-funksjon, fastende blodsukker, infeksjonsparametrer).
  • MR-/CT-caput eller henvisning til andre somatiske undersøkelser ved mistanke om somatisk årsak.
  • Montgomery and Aasberg depression rating scale (MADRS), Inventory of depression symptoms (IDS-30SR), Hamiltons depression rating scale (HAM-D), Becks depression inventory (BDI), Hospital anxiety depression scale (HAD).

• Rusmiddelmisbruk (alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler), se Alkohol og abstinenser, Opioidavhengighet og abstinenser
• Somatiske tilstander
• Sorgreaksjon
• Tilpasningsforstyrrelse
• Psykoselidelse, se Psykose
• Angst
• Personlighetsforstyrrelser
• Posttraumatisk stresslidelse
• Demens

• Riktig behandlingsnivå og tiltak vurderes utifra depresjonsgrad, suicidrisiko, lidelsestrykk, næringsvegring, søvnforstyrrelser og eventuelle psykotiske symptomer.
• Ved mild depresjon anbefales støttesamtaler. Dette bør forankres i førstelinjetjenesten. Antidepressiva bør ikke være førstevalget.
• Ved moderat depresjon kan antidepressiva vurderes i kombinasjon med samtaleterapi. Ved manglende effekt bør man vurdere å legge til eller skifte av antidepressiva. Tilleggsbehandling med angstdempende og/eller søvnfremmende medikasjon kan vurderes.
• Ved alvorlig depresjon, spesielt med psykotiske symptomer, katatoni og/eller forhøyet suicidrisiko anbefales innleggelse.
• Depresjon med psykotiske symptomer, katatoni, eller andre alvorlige symptomer:
  • Vurdere oppstart med antidepressiva. Førstevalg er SSRI, f. eks. escitalopram (Cipralex®), fluoxetin (Fluoxetin®), paroxetin (Seroxat®). Disse virker først etter en til flere uker. Ved manglende effekt bør man vurdere å legge til eller skifte antidepressivum.
  • Ved søvnforstyrrelser: f. eks. kvetiapin (Seroquel®) tbl, 25–50 mg vesp. p.o. Vurder eventuell bruk av sederende antidepressiva: tbl. mirtazapin (Remeron®) 30–45 mg x 1. vesp. p.o., tbl. mianserin (Mianserin®) 30 mg x 1 vesp. p.o. eller tbl. trimipramin (Surmontil®) 50 mg x 1 vesp. p.o. Se Antidepressive legemidler.
  • Ved psykose: vurder å kombinere et antidepressivum med antipsykotisk medikasjon som f.eks. tbl. olanzapin (Zyprexa®) 10–20 mg x 1 p.o., eller tbl risperidone (Risperdal®) 1mg x 2 p.o., opptrapping inntil 4–6mg i døgnet. Se Antipsykotiske legemidler.
  • Ved sterk angst/uro/agitasjon: vurder benzodiazepiner som f. eks. tbl. Oksazepam (Sobril®) 10–25 mg inntil x 4 mg per døgn, tbl. diazepam (Vival®) 2–5 mg inntil x 4 per døgn, lorazepam (Temesta®) tbl 1–2,5 mg inntil x 4 per døgn. NB: Lorazepam brukes kun i sykehus, maks. dose 10 mg/døgn. Se Benzodiazepiner
  • Ved katatoni: lorazepam (Temesta®), 1–2 mg p.o. eller i.m. hver 30–60. minutt. NB: Lorazepam brukes kun i sykehus, maks. dose 10 mg/døgn.
  • Vurder indikasjon for ECT. Se ECT
  • Ketamin/esketamin (Spravato®) er et opprinnelig anestesimiddel, vist effekt i akuttbehandling av moderat/alvorlig depresjon, men usikker langtidseffekt.
• Depresjon som del av bipolar affektiv lidelse:
  • Usikker effekt av antidepressiva (eksempel SSRI), vurder behandling med andregenerasjon antipsykotika, eventuelt stemningsstabiliserende legemidler. Vurder indikasjon for ECT. Se ECT

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved depresjon og Om miljøterapi.