Skjerming

Dersom pasientens psykiske tilstand eller utagerende atferd under døgnopphold gjør skjerming nødvendig, kan det besluttes at pasienten skal holdes helt eller delvis avskilt fra medpasienter og personell som ikke er direkte involvert i behandlingen. Se lovdata

Skjerming er ment som en trygg ramme der man kan individtilpasse omgivelsene til pasientens behov og tilstand. Målet er blant annet å hjelpe pasienten å gjeninnvinne kontroll over seg selv og sitt forhold til omgivelsene. Struktur, begrensning av stimuli og behov for grensesetting er bl.a. områder det legges vekt på ved skjerming. Ved skjerming er det viktig at personell bidrar til å skape ro og orden for pasienten.

Graden av aktivisering må tilpasses den enkelte pasient. Når pasientens tilstand tillater det er det viktig å tilby enkle aktiviteter og etterhvert turer ut av skjermingsenheten. Symptomer og utvikling av disse observeres fortløpende og miljøterapeutiske justeringer gjøres deretter. Man må være observant på at både overstimulering og understimulering kan bidra til symptomforverring hos pasienten.

Behovet for skjerming må vurderes fortløpende. Ved bedring må graden av sosialisering og aktivisering økes, og det skal vurderes om skjerming skal avsluttes.

For mer informasjon om miljøterapeutiske tiltak, se Om miljøterapi.