Lungeemboli

Sist oppdatert: 03.04.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: C. Nyvold, E. Qvikstad, N. Haagenrud Schultz, O.J.Grøtta
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Kapitlet omfatter diagnostisering og behandling av akutt lungeemboli. Anbefalingene bygger på "2019 ESC Guidelines for det diagnosis and management of Acute Pulmonary embolisme" www. escardio.orghttps://doi.org/10.1093/eurheartj/ehz405 og er tilpasset forholdene på OUS Ullevål sykehus.

Etiologi 

Embolisering til en eller flere pulmonalarterier fra en trombe, vanligvis fra en dyp venetrombose i u.ex, alternativt fra tumor eller luft. Dette kapitlet omfatter venøs tromboembolisme.

Klinisk presentasjon 

Svært varierende symptombilde fra ingen eller uspesifikke symptomer, til brystsmerter (respirasjonsavhengige), dyspne, takykardi, takypne, hemoptyse, synkope og sirkulatorisk kollaps.

Diagnostikk 

Lab: Generelle blodprøver inkl koagulasjonsstatus og hjertemarkører ved mistenkt LE. D-dimer har høy negativ prediktiv verdi (>98 %) for LE.

Troponin og proBNP stiger ved økende hemodynamisk belastning og er vanligvis normale ved mindre embolier.

Arteriell blodgass. Ofte sees respiratorisk alkalose. Laktatstigning kan sees ved alvorlig LE.

EKG: Lite spesifikt og sensitivt, men viktig differensialdiagnostisk. Sinustakykardi RBBB (høyre grenblokk) er typisk. EKG med: SI, QIII, TIII. Supraventrikulære og ventrikulære arytmier, ST-depresjon og T-inversjon kan forekomme.

Rtg thorax: Evnt diff. diagnostisk, men ved mistanke om LE skal CT (se under) rekvireres.

Ekko-cor: Anbefales til sirkulatorisk påvirkete pasienter og ved (mistanke om) sentrale lungeembolier for å vurdere om det foreligger høyre ventrikkel-dysfunksjon og samtidig utelukke annen årsak til sirkulasjonspåvirkning.

CT pulmonal angiografi (CTPA): Høy sensitivitet for å påvise lungeemboli. Avklarende i forhold til differensialdiagnoser og kan evnt kombineres med

CT aorta.

  • Ved lav/middels risiko for LE (i henhold til Geneva eller Wells skår) og negativ d-dimer er det ikke indikasjon for CTPA.
  • Ved lav/middels risiko for LE og positiv d-dimer er det indikasjon for videre utredning med CTPA
  • Ved høy risiko anbefales CTPA uavhengig av d-dimer

 

Utredning ved graviditet: Skåringssystemene som Wells og Geneva er ikke validert for gravide. D-dimer er ofte forhøyet i svangerskapet. Normal d-dimer har høy negativ prediktiv verdi særlig når klinisk mistanke er liten.

Utredning på klinisk mistanke med CTPA.

 

Skåringsvektøy: Geneva eller Wells skår kan brukes for å beregne pretest sannsynlighet hos hemodynamisk stabile pasienter.

Forenklet Geneva skår

 

 

Tidligere LE eller DVT

 

1 poeng

Hjertefrekvens

75-94/min

1

 

>95

1

Kirurgi eller brudd siste måned

 

1

Hemoptyse

 

1

Aktiv kreftsykdom

 

1

Ensidige smerter i underekstremitetene

 

1

Alder >65 år

 

1

Klinisk sannsynlighet

 

Lav

 

0-1

Middels

 

2-4

Høy

 

≥5

Behandling 

Det er viktig med rask oppstart av behandling hos pasienter med moderat til høy mistanke eller påvist LE. 

Ved høy mistanke/påvist LE og hemodynamisk ustabil pasient startes behandling umiddelbart (se under behandling av pas. med hy risiko for tidlig død) 

  • Konferer overlege med erfaring i behandling av LE (bakvakt akuttmedisin og/ eller kardiologisk bakvakt)

 

Ved påvist LE skal pasienten risikostratifiseres til lav, intermediær lav-høy, eller høy gruppe (i henhold til tabell) for tidlig død ut fra:

  • Kartlegg blødningstendens og kontraindikasjoner mot antikoagulasjon og trombolystisk behandling der det kan være aktuelt.

 

 

Generelle behandlingsprinsipper:

  • 02-tilførsel v/b. OBS - overtrykksventilering (NIV, respirator) kan medføre hypotensjon hos pasienter med høyre ventrikkel belastning.
  • Ved påvirket sirkulasjon:
    • Krystalloider: Max 0.5 l første 30 min. Videre væske evnt ved påvist hypovolemi. Volumbelastning kan forverre en hø. ventrikkelsvikt.
    • Vasoaktive medikamenter: Noradrenalin er førstevalg. Kan evnt kombinert med dobutamin. Vasopressin kan vurdere; gir muligens mindre pulmonal vasokonstriksjon enn noradrenalin.
    • ECMO skal vurderes ved alvorlig sirkulasjonsvikt og hjertestans. Evnt kombinert med trombektomi (se eget avsnitt).

       

       

Antikoagulasjonsbehandling:

Vurder alltid blødningsrisiko før oppstart med antikoagulasjon (Alder >75 år, tidligere blødninger, aktiv cancer, tidligere hjerneslag (både iskemisk og hemorragisk), kronisk lever- eller nyresykdom, NSAIDs, antitrombotisk- og antikoagulasjons behandling).

  • Hemodynamisk stabil pasient med mistanke om eller påvist LE 
    • Ved liten mistanke om LE, vent med antikoagulasjon til LE påvist.
    • Ved moderat til høy mistanke eller påvist LE: Lavmolekyært heparin (LMWH)/Dalteparin 100-120 IU/kg x 2 sc. med overgang til DOAK etter 2-5 dager.
    • DOAK direkte kan være aktuelt hos pas. med perifere LE , lav risiko og komorbiditet. Må vurderes individuelt.
    • Ufraksjonert heparin i kontinuerlig infusjon kan være aktuelt til pasienter med alvorlig nyresvikt, overvekt, økt risiko for blødning eller dersom man vurderer at det kan bli aktuelt med trombolytisk behandling eller trombektomi.
  • Hemodynamisk ustabil og høy risikogruppe for tidlig død (forhøyet PESI skår og høyre ventrikkel dysfunksjon) med mistanke om LE, eller påvist LE
    • Bolusdose med ufraksjonert heparin 5000-7500 E iv kan gis til pasienter med høy mistanke om LE el påvist LE hvor man vurderer trombolyse el trombektomi. Ta APTT baseline prøve før heparin gis !
    • Skal vurderes for trombolyse og/eller trombektomi.
      • Vurderes sammen med bakvakt med erfaring i behandling av alvorlig lungeemboli (bakvakt på medisinsk intensiv og/el kardiologisk bakvakt som evnt konfererer med intervensjonsradiolog).
      • Trombolyse kan vurderes til pasienter i høy intermediær risiko-gruppen, spesielt hos de med signifikant takykardi, alvorlig hypoksemi, respirasjonsbesvær og/eller utbredte lungeembolier uten kontraindikasjoner.
      • Kontraindikasjoner mot trombolyse 
        Absolutte kontraindikasjoner: Iskemisk slag siste 6 mnd. Tidligere hjerneblødning eller hjerneslag av ukjent årsak. CNS neoplasme. Alvorlig traume, hodeskade eller kirurgi siste 3 uker. Økt blødningstendens. Pågående blødning.
        Relative kontraindikasjoner: TIA siste 6 mnd. Pågående antikoagulasjonsbehandling, graviditet eller første uke postpartum. Ikke komprimerbare karpunksjoner. Traumatisk rescusitering. Refraktær hypertensjon, syst. BT >180, avansert leversykdom, infeksiøs endokarditt, ulcus duodeni/ventrikuli.

Trombolyse 

  • Alteplase (= Actilyse) 10 mg bolus over 1-2 min etterfulgt av 90 mg iv over 2 t. (Vekt < 65: Max dose 1.5 mg/kg)
    • Rask effekt. Best effekt gitt innen 48 t etter symptomdebut, men kan gis senere.
    • Ved relative kontraindikasjoner og/eller høy alder kan man vurdere halv infusjonsdose (10 mg + 40 mg over 2 timer.)
  • Ved hjertestans, se eget avsnitt
  • Blødning ved trombolytisk behandling:
    • Stopp infusjonen
    • Vurdér: traneksamsyre (= Cyklokapron) og plasma.
    • Protaminsulfat er aktuelt hvis heparin er gitt.
    • Konsultér evnt hematolog, kirurg og/eller intervensjonsradiolog der det er aktuelt.
  • Antikoagulasjonsbehandling etter trombolyse:
    • LMWH (Dalteparin 100 E/kg sc x 2) gitt umiddelbart etter trombolyse hvis det er ikke er tegn til blødninger og pasienten er stabilisert hemodynamisk.
    • Alternativt ufraksjonert heparin, kontinuerlig infusjon se E-håndbok Heparininfusjon https://ehandbok.ous-hf.no/document/7714

Trombektomi 

Primært for pasienter i høy risikogruppe for tidlig død (hemodynamiske ustabile) der det er kontraindikasjoner mot trombolyse eller når trombolyse ikke har hatt tilstrekkelig effekt.  Kan vurderes til enkelte pasienter i intermediær høy risikogruppe.

  • Utføres av vaskulær intervensjonsradiolog på OUS Ullevål. Døgnkontinuerlig tilbud (48297027)
  • Tilkall anestesilege 581-73861 som informeres og følger opp pasienten sammen med behandlende lege.
  • Trombektomi er en perkutan prosedyre som utføres på angiolab. Via tilgang i lyskevene føres et stort kateter opp i lungearteriene og tromber/embolier aspireres. Tromber i høyre hjertehalvdel, «clot in transit» kan også aspireres. Ved hjelp av et blodsparingssystem kan en stor del av medfølgende blod ved aspirasjon settes tilbake i pasienten. Blodtap blir sjelden mer enn 500 ml. Heparin bolus iv gies når tilgang i lysken er etablert, ønsket APTT 250-300 sek.  Forventet prosedyretid: 1-2 timer. Etter prosedyren settes en komprimerende sutur i lysken som strammes med en kran eller plate (Flowstasis). Denne skal sitte på til påfølgende dag og fjernes da av intervensjonsradiolog.
  • Etter ferdig prosedyre: LMWH (Dalteparin 100 E/kg sc x 2) 100 E/kg sc x 2 etter 60 min. Evnt heparininfusjon ved økt risiko for blødning.

Behandling hjertestans 

  • Hjertestans

 

  • AHLR anbefalt i opptil 60-90 min hvis ikke ECMO aktuelt.

Lungemboli hos gravide 

  • Økt risiko for tromboembolisme under svangerskapet og postpartum.
  • Utredes som ikke-gravide, men d-dimer er ofte forhøyet pga graviditet.
  • CTPA på indikasjon.
  • Kontakt gynekolog hvis samtidig obstetriske problemstillinger. Det skal da vurderes om pasienten skal taes i mot på føde-/gyn. avd
  • Egne retningslinger ved antikoagulasjon i forbindelse med fødsel, og spinal/epidural.
  • Oppfølging på svangerskapspoliklinikk
  • Se også ESC guidelines og e-håndbok Trombose og graviditet https://ehandbok.ous-hf.no/document/40040

Behandling med lav- og intermediær risiko for tidlig død. Stabil hemodynamikk

  • LMWH (Dalteparin) 100-120 E/kg x 2 sc eller klexane 1 mg/kg x 2 (basert på vekt tidlig i svangerskapet opptil 100kg). Max dose må ikke overskrides.
  • Behandles under hele svangerskapet og 6 uker postpartum.
  • Total behandlingslengde 3 -6 måneder. LMWH kan benyttes av ammende kvinner
  • DOAK er ikke anbefalt i svangerskap eller til ammende.

Behandling med høy risiko for tidlig død. Sirkulatorisk ustabil (hemodynamisk sjokk) eller ved hjertestans.

  • Må vurderes sammen med erfarne overleger i behandling av LE. Aktuelt å involvere obstetriker, bakvakt medisinsk intensiv, kardiolog, hematolog, intervensjonsradiolog, thoraxkirurg og anestesilege
  • Ved hjertstans tilkalles stansteam. Se egen prosedyre for hjertestans hos gravide. 
    • Hjertestans hos gravid >20 uker;: Tenk på å forberede straks-sectio grad 1

      Dersom ikke sirkulasjonsgivende hjerterytme hos mor etter 4 minutter, må avgjørelse tas om umiddelbart forløsning.

  • Aktuelle behandlingsalternativ:
    • Trombolyse er relativt kontraindisert, men aktuelt ved livstruende tilstand.
    • Kateterbasert trombektomi
    • ECMO

Utredning av bakenforliggende årsak 

Idiopatisk venøs tromboembolisme

  • Begrenset utredning med grundig anamese, klinisk undersøkelse, hemofec og blodprøver. 
  • Utvidet diagnostikk på mistanke om underliggende sykdom eller cancer
    • Radiologi: CT thorax, abd, bekken.
    • Koloskopi
  • Utvidete blodprøver evnt tumormarkører.
  • Trombofiliscreening er indisert ved venøse tromboser på uvanlige steder (sinusvenetrombose, portvenetrombose evnt andre abdominale vener eller svært omfattende tromboser). Trombofiliscreening består av antitrombin, Protein S og C, Leidenmutasjon, protrombinmutasjon og antifosfolipidantistofer (lupus antikoagulant, anti-kardiolipinantistoff og anti-beta2 glykoprotein). I tillegg kan man vurdere å gjøre utredning mtp myeloproliferativ sykdom (JAK-2), konferer evt med vakthavende hematolog.

Videre antikoagulasjonsbehandling 

  • Førstegangs LE med påvisbar årsak som feks traume/kirurgi/immobilisering: 3-6 måneder.
  • Behandlingstid uten påvisbar årsak, gjentatte LE, kreftpasienter og ved antifosfolipidsyndrom: Vedvarende antikoagulasjonsbehandling til evnt blødningsrisiko oppveier for tromboserisiko.
  • Gravide skal ha LMWH.
  • Ved antifosfolipidsyndrom: Rådfør hematolog for oppfølging (Marevan behandling).
  • Kreftpasienter (rådfør evnt med hematolog):
    • LMWH ved hjernemetastaser eller cancer som gir økt blødningsrisiko (GI, urotelial-cancer eller pågående aktiv kjemoterapi som kan gi trombocytopeni)
    • LMWH til høyrisiko pasiennter for trombemboli.
    • DOAC til lavrisikopasienter.
    • Henvises hematologisk poliklinkk.

Medikamenter: Se felleskatalogen. Obs dosering ved redusert nyrefunksjon

DOAC (direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler)

Alternativer: 

  • Apixaban (Eliquis): kan startes direkte med 10 mg x 2 i 7 dager, deretter 5 mg x 2 i tot 6 måneder. Deretter 2.5 mg x 2 ved indikasjon for vedvarende profylaktisk behandling. 
  • Rivaroksaban (Xarelto): kan startes direkte med 15 mg x 2 i 3 uker. Deretter 20 mg x 1 i 6 mnd, og deretter vedlikeholdsbehandling 10 mg x 1.
  • Dabigatran (Pradaxa) kan startes etter 5 døgn etter LWMH. Se dosering i Felleskatalogen. Obs nyrefunksjon
  • Edoxaban (Lixiana): Kan startes etter 6 døgn med LMWH, 60 mg x 1 i 3-6 mnd.  

Videre oppfølgning 

Individuell oppfølgning:

Det bør gjøres en vurdering mtp bakenforliggende årsak til tromboembolisk episode under innleggelsen og senest ved utskrivelse da dette vil ha konsekvens for videre oppfølging og lengde på antikoagulasjonsbehandling. 

  • Henvisning til hematologisk poliklinikk ila 3-6 måneder med tanke på utredning, oppfølgning og behandlingsvarighet av antikoagulasjonsbehandling.
  • Utredning for mistanke om post-lungeembolisyndrom eller kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon ved vedvarende symptomer som dyspne og nedsatt abeidskapasitet i >3 mnd etter LE. Utredning med ekko cor, ventilasjons-perfusjon scintigrafi, MR cor og kardiopulmonal belastningstest (CPET) kan være aktuelt.

 

 

Referanser 

2019 ESC Guidelines for det diagnosis and management of Acute Pulmonary embolisme https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehz405

Optimal follow-up after acute pulmonary embolism: https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab816