Anestesi og intensivbehandling

Sist oppdatert: 30.04.2025
M1
Utgiver: Norsk forening for geriatri
Versjon: 1.0
Forfatter: Elin Kismul Aakre
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Valg av anestesiform må tilpasses til det planlagte kirurgiske inngrepet. Dersom inngrepet kan gjennomføres i regional- eller lokalanestesi er dette gode valg for anestesi til eldre.

 

God perioperativ smertelindring er viktig og kan redusere forekomst av postoperativt delirium1. Det er en myte at eldre pasienter har mindre smerter enn yngre.

 

Pasienter med skrøpelighet som trenger intensivbehandling har høy risiko for død. Behandlingsintensitet bør avklares preoperativt ved stor risiko for postoperative komplikasjoner som kan medføre behov for slik behandling. Dette bør gjøres i samråd med anestesi/intensivlege, pasient og pårørende. Pasient og pårørende bør informeres slik at forventningene til komplikasjonshåndtering er realistiske23 (Samvalg).

 

I mange tilfeller kan det være riktig å gjennomføre et primærinngrep, men beslutte at for eksempel respiratorbehandling eller nyreerstattende behandling ikke skal tilbys postoperativt. Et eksempel på inngrep med risiko for komplikasjoner som kan kreve postoperativ intensivbehandling vil være tarmreseksjon med anastomose. Det anbefales å gjennomføre en Forhåndssamtale.

 

Verktøy: Clinical Frailty Scale.

Referanser 

1. Swarbrick, C. J. and Partridge, J. S. L. Evidence-based strategies to reduce the incidence of postoperative delirium: a narrative review. Anaesthesia, 2022. DOI: 10.1111/anae.15607
2. Andersen, F. H., Ariansen Haaland, Ø, Klepstad, P. Flaatten, H. Frailty and survival in elderly intensive care patients in Norway. Acta Anaesthesiol Scand, 2021. DOI: 10.1111/aas.13836
3. British Geriatrics Society: Guideline for the care of people living with frailty undergoing elective and emergency surgery that encompasses the whole perioperative pathway, 2021 (bgs.org.uk).