Utredning av hemolytisk anemi. Eventuelt screening av pasienter som skal nedkjøles.
Negativ: Ingen agglutinasjon
Positiv: Synlig agglutinasjon
Testen er lite sensitiv og lite spesifikk ved diagnostikk av Mycoplasma pneumoniae infeksjon. Ved minstanke om Mycoplasma pneumoniae infeksjon anbefales primært PCR-undersøkelse ved mikrobiologisk laboratorium.
Positiv test kan foreligge ved primær kuldeagglutininsykdom forårsaket av lymfoproliferativ beinmargssykdom. Positiv test ses også ved sekundært kuldeagglutininsyndrom som kan skyldes infeksjoner. Typisk er infeksjon med Mycoplasma pneumonia eller Epstein-Barr virus.
Ved disse tilstandene vil kuldeagglutinin-titer oftest være svært høyt. Aktuelle supplerende tester i tillegg til hemolyseparametre vil være direkte antiglobulintest og komplementfaktorer. Ved Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner dannes kuldeagglutininer i omtrent halvparten av tilfellene. Kuldeagglutininer kan påvises ca. 1 uke etter sykdomsdebut, oppnår et maksimalt titer etter 2-3 uker og faller hurtig i titer etter 4 uker. Testen er imidlertid lite sensitiv og lite spesifikk ved diagnostikk av Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner. Analysen krever noe forberedelse ved prøvetaking og kan bli falsk negativ ved feil prøvehåndtering.
In vitro kan uregistrert kuldeagglutinering også gi feilaktig resultat ved andre hematologiske og blodtypeserologiske undersøkelser.
Kuldeagglutininer er som regel IgM autoantistoffer som er rettet mot I-, i- eller p-antigen på erytrocytter og foreligger ved autoimmun hemolytisk anemi. Ved temperaturer mindre enn 37°C kan antistoffene agglutinere erytrocytter og forårsake komplementmediert hemolyse, i hovedsak ekstravasal. Kuldeagglutininer kan foreligge ved primær kuldeagglutininsykdom eller sekundært ved kuldeagglutininsyndrom relatert til malignitet eller ulike infeksjoner.
Utførende laboratorium: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus
- Instrument: Manuell vurdering av agglutinering
- Metode: Direkte kjemisk metode