Undersøkelsesprogram hiv-infeksjon

• Hiv-infeksjon undersøkes rutinemessig med en kombinert antigen/antistoff screening-test som påviser både hiv-1 og hiv-2. Hiv-test gir vanligvis utslag 3-6 uker etter smitte, av og til så sent som etter 3 måneder.
• Reaktiv test konfirmeres med HIV- 1/2 konfirmasjonstest (Geenius).
• En positiv prøve skal alltid bekreftes av en ny test for å sikre seg mot prøveforbytting.
• Ved sterk mistanke om smitte for mellom 6 og 14 dager siden, kan det være aktuelt å supplere med undersøkelse av HIV-1 DNA (provirus).

Norsk forening for infeksjonsmedisin har oppdaterte faglige retningslinjer for førstegangskonsultasjon og oppfølging for 2023 som gjengis under med noen få lokale tilpasninger. Det er ment å være en huskeliste, og ikke alle punkter er like relevante for alle. Man må bruke flere konsultasjoner for å komme gjennom. Det er viktig at pasientens behov for innhold i førstegangskonsultasjonen ivaretas.

• Blodprøver: Hiv førstegang – se «blåprikkpakke» i DIPS elektronisk rekvirering.
• Husk å angi på e-rekvisisjonen om det er nydiagnostisert hiv eller allerede kjent fra annet sted. Dersom det kun er gjort hurtigtest, må dette angis på rekvisisjon for å sikre at mikrobiologisk avd gjør konfirmasjonstest og melder MSIS. Kliniker som stiller hiv-diagnosen skal også sende MSIS-melding (Se avsnitt om Meldeplikt under). Dersom pasientens hiv-diagnose er stilt av lege pre-hospitalt er det denne legen som er ansvarlig for MSIS melding.
• Papirrekvisisjon i tillegg: primær HIV-1 resistensbestemmelse og CD4 måling. Kryss av for «Overvåkning av resistens hos nydiagnostisert» på resistensrekvisisjonen.
• Koble pasienten til en fast koordinerende sykepleier som gjør kartlegging i hht rutiner og legger data om dette inn i MedInsight. Det bør være tett samarbeid mellom sykepleier og lege den første tiden.
• Sjekke kontaktopplysninger, fastlege, brev hjem ok, behov for tolk.
• Dato for første positive hivtest, vurdere prøvesvar: omslagsfase?
• Bruk av PEP eller PreP nå og tidligere. Risikosituasjon(er), påbegynt smitteoppsporing? Seksualanamnese.
• Kartlegging: Utdannelse, arbeid, partner og barn (hiv-status), oppholdstillatelse, bolig, sosial situasjon, nettverk, reisevirksomhet, nettverk og økonomi.
• Kartlegge behov for psykolog/psykiater, sosionom, trygdekontor, tannlege.
• Tidligere sykdommer (inkludert seksuelt overførbare infeksjoner), arv (kardiovaskulær sykdom, kreft, diabetes, benskjørhet, nyresykdom)
• Hiv-relaterte symptomer og funn
• Psyke og behov for ekstra samtaler, evt. henvising til psykolog/ psykiater
• Tuberkulose-anamnese hos innvandrere fra land med høy tuberkuloseforekomst
• Medikamenter inkludert naturpreparater og prevensjonsmidler
• Allergi, fysisk aktivitet, naturlige funksjoner
• Antall røyk pr dag
• Detaljert rusmiddelanamnese: alkohol, hasj, poppers, benzodiazepiner, ecstasy, kokain, heroin. «Chemsex»= metamfetamin + mefedron + GhB.
• Status inkludert fauces/ glandler (hals, axiller, lyske), utslett
• Blodtrykk, puls, høyde, vekt (veie + spørre etter normalvekt)
• Vurdere behov for røntgen thorax og EKG
• Vurdere behov for SOI sjekk
• Kvinner: cervixutstryk hos fastlege eller gynekolog
• Urinstix: røde, hvite, glukose, proteiner. U-totalprotein/kreatinin ratio hvis positiv stix på protein
• Info om CD4 og hiv-RNA - gjennomgå viktige punkter i brosjyrene «Hiv-om sykdommen» og «Hiv-om behandlingen».
• Samtale om smittsomhet, smittevernloven og straffeloven.
• Tilby vaksinasjon mot pneumokokkinfeksjon, hepatitt A og B.
• Informasjon om ulike pasientorganisasjoner.
• Smitteoppsporing, dersom ikke tidligere utført.
• Samtale om viktigheten av å ha en fastlege
• Informasjon om NORHIV og forespørsel om samtykke

Man må sjekke at smitteoppsporing er utført. Sammen med pasienten prøver man å kartlegge mulig smittekilde, sannsynlig tidsperiode for pasientens smittsomhet og derav følgende aktuelle seksualkontakter som kan ha vært utsatt for smitte. Pasienten kan tilbys å varsle smittekontakter selv. Smittekontaktene skal anbefales å ta hivtest. Hvis pasienten ikke sørger for å varsle smitteutsatte personer innen rimelig tid skal vi varsle disse enten muntlig eller skriftlig (rekommandert) om at de kan ha vært utsatt for smitte med hiv og om at de anbefales å la seg teste. Denne varsling skal skje uten å angi kilde for opplysningene. Mal for brev: (Se Smitteoppsporing HIV). Vurder om brevet bør sendes rekommandert. Smitteoppsporing kan hvis nødvendig overlates til kommunelegen som da må varsles.

Vi anbefaler at alle pasienter med hiv-infeksjon, uavhengig av CD4-tall, tilbys ART. Resept skrives som H-resept med refusjonskode B24. Pasienten får medikamentene gratis uavhengig av evt oppholdsstatus i Norge. Ved akutt hiv-infeksjon og ved kronisk hiv-infeksjon med lave CD4-tall er det viktig å komme raskt i gang med behandling. ART reduserer risikoen for alvorlig kompliserende sykdom og død selv ved høye CD4-tall og reduserer i betydelig grad risikoen for overføring av hiv til seksualpartnere. Det er viktig at pasienten involveres i beslutningen om å starte behandling, da behandlingen har et livslangt perspektiv og god etterlevelse er viktig. Se avsnitt B4 når det gjelder valg av hiv-medikamenter

• Første kontroll etter oppstart ART er ca. 6 uker. Det tas Blåprikkpakke «Hiv rutinekontroll MBK og MIK» 1-2 uker før.
• Neste kontroll (fortrinnsvis hos lege) 3 mndr etter oppstart ART med samme kontrollprøver 1-2 uker før. Målet for behandlingen er at pasientens hiv-RNA skal være < 50 kopier/ml senest innen 6 mndr. I dag når de fleste dette målet innen 3 mndr.
• Etter at pasienten har nådd virologisk behandlingsmål med hiv-RNA < 50 kopier i to påfølgende prøver og medikasjonen er uendret bør pasienten deretter gå til kontroll hver 6 mnd i minst 2 år. Deretter kan blodprøver x1 pr år vurderes.
• Blodprøver: Blåprikkpakke «Hiv rutinekontroll MBK og MIK» i DIPS.
• Spørre om det har vært noen nye hendelser/ sykdommer/plager siden sist, evt. nye medisiner
• Fornye resept. Rydde i reseptmodulen i DIPS. Sjekke interaksjoner medikamenter/ naturpreparater.
• Blodtrykk, vekt, røykestatus.
• Psykisk helse (depresjon/ angst/ ensomhet/ rus)
• Behov for tilleggsprøver mht. kronisk hepatitt B eller C?
• Behov for vaksiner?
• Alle seksuelt aktive: Tilbud om sjekk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI): gonore, chlamydia (+ syfilis). Hvis pasienten har symptomer på SOI skal pasienten til lege.
• Samtale omkring seksualitet, partner, barneønske, prevensjon, cervixutstryk.
• Pas > 50 år: samtale om behov for utredning med tanke på benskjørhet, hjerte/karsykdom, nyresvikt, kreft, hukommelsesproblemer.
• Ved nyresvikt, diabetes mellitus, hypertensjon og ved bruk av TDF: U-totalprotein/kreatinin ratio og U-albumin/ kreatinin.

Både leger og sykepleiere må dokumentere sine konsultasjoner i journalen. Spesielt er det viktig å dokumentere at pasienten har fått grundig smitteveiledning.

I tillegg skal en del kjernedata registreres i lokalt kvalitetsregister (MedInsight). Oppfølgningsskjema ligger i poliklinikk-mappen til alle hivpasienter. Utfylling av dette er obligatorisk for legen som har pasienten på poliklinikken. Spesielt gjelder dette endringer av behandling, dato for stopp/start, og årsak til skifte av ART. Ferdig utfylt skjema legges i egen kurv på ekspedisjonen, poliklinikken.

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen. Alternativt kan meldingsskjema fylles ut i DIPS med papirkopier i posten til hhv. MSIS og Bydelsoverlegen (evt til Kommuneoverlegen).