Navikulare - Fraktur og Luksasjon

Sist oppdatert: 20.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.3
Forfattere: Tor Weber og Elisabeth Ellingsen Husebye
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Oversikt 

Midtfotfrakturer er relativt uvanlig (5 % av alle fraktturer i foten) og majoriteten involverer stort sett en kombinasjon av frakturer og ligamentskader. Traumatisk fraktur av naviculare er uvanlig og isolert fraktur av naviculare er enda mer uvanlig.

Opptil 30% av disse frakturene oppdages sent, noe som gir dårligere prognose.

Stressfraktur av naviculare er mer vanlig (14% av alle stressfrakturer). Se eget avsnitt.

Skademekanisme og Klinikk 

Skademekanisme

Vridning med samtidig forsert plantar- eller dorsalfleksjon av midtfoten.

 

Klinikk

Ved fraktur: Alt fra lokal ømhet til klinisk feilstilling avhengig av skadens omfang.

 

Ved luksasjon: Ved akutt traume ses oftest dorsal luksasjon.

Diagnostikk 

Fullstendig røntgenutredning innebærer AP-bilde, rett lateralt bilde samt medialt og lateralt skråbilde. CT nødvendig supplement for kartlegging av leddskade, feilstilling, knusning samt ledsagende skader.

Ledsagende skader 

Samtidig fraktur/ligamentskade i tilslutning til TMT, talus og/eller cuboid, snarere regel og ikke unntak ved høyenergiskader.

Behandling 

Dorsal avulsjonsfraktur

Konservativ: 2 uker gips med belasting, med overgang til walkerortose/gågips i ytterligere 4-6 uker.

 

Operativ: Hvis fraktueren innvolverer mer enn 20% av den talonaviculare leddflaten. Intraartikulær knusning. Konservativt behandlede frakturer som etter 10-12 uker fremdeles ikke kan belaste.

 

Tuberositas fraktur

Eversjonsskade som gir stress på tibialis posterior og deltoidligamentet.

 

Udisloserte frakturer kan behandles konservativ. Ubelastet gips i 6-8 uker.

 

Operativ behandling tar sikte på å gjenopprette leddkongruens, tibialis posticus-funksjon og normal lengde på foten. Prinsipper: Bruk av distraktor. Liberal med bengraft-skrueosteosyntese, ev. overbroende plate eller liten plate på naviculare. Vurdere behov for fiksering av talonavicularleddet og naviculocuneiformeledd.

 

Corpusfraktur

Direkte traume, hyperekstensjon, ekstrem dorsalfleksjon med rotasjon, axialt traume med plantarfleksjon og enten adduksjon eller abduksjon.

 

Type I - Langsgående fraktur av dorsum som involverer < 50% av knokkelen. Bevart medial fotrand på AP bilde.

 

Type II - Skråfrakturt fra dorsolateralt til plantarmedialt. Vanligste frakturtypen.

 

Type III - Lateral eller sentral knusning. Medialfragmentet ligger luksert eller subluksert.

 

Samtlige behandles i hovedsak operativt. Grove feilstillinger, åpne frakturer og der det er risiko for hudnekrose bør opereres som øyeblikkelig hjelp. Midlertidig fiksasjon med K-pinner eller ekstern fiksatør. Resten avsveller og opereres dernest som nevnt over.

 

Luksasjon

Åpen reposisjon oftest nødvendig. Bør fikseres med K-pinner til cuneiforme.

Etterbehandling/kontoroll 

6-8 uker uten vektbelastning.

Komplikasjoner 

Avaskulær nekrose. Pseudoartrose. Sekundær artrose. Pronasjon og supinasjon i foten er avhengig av normalt talonavicularledd. Bevegelsestap i talonavicularleddet kan medføre redusert subtalar bevegelse.

Prognose 

Resultater i literaturen er ofte bassert på isolerte tilfeller og avhenger av reposisjon og fiksering.

Referanser 

  1. Mann' surgery of Foot & Ankle 9th. edition
  2. Non-stress fractures of the tarsal (foot) navicular: Anthony Butler, MD, Cole Taylor, MD, Shane L. Larson, MD. Mar. 2020.