Smerter er det symptomet pasient og pårørende frykter mest. For ca. 70 % av alle pasienter med avansert kreft er smerte et problem. Smertebehandling er derfor hjørnesteinen i lindrende behandling.

«Total pain» omfatter fysisk, psykisk, sosial og åndelig/eksistensiell lidelse. All behandling må derfor også adressere de ulike aspektene for å redusere pasientens smerte. Dette innebærer oftest en tverrfaglig tilnærming for et best mulig resultat.

Figur utformet av Lindring i nord basert på Cicely Saunders originale konsept om “total pain/total suffering”.

• Variasjon

• Spontant eller relatert til f.eks. bevegelse, respirasjon, stilling, stell og tid på dagen.

• Påvirkning av
  • Psykisk funksjon med forekomst av depressive symptomer og angst/uro.
  • Fysisk funksjon med forekomst av søvnforstyrrelser, redusert mobilitet og grad av sosialt samvær.
• Bruk av medikamenter
  • Effekt, bivirkninger og i hvilken grad tar pasienten forordnet medisin (compliance).

• Smerte skal behandles så snart den er et problem.
• Vedlikeholdsbehandling (grunndose med langtidsvirkende/kontinuerlig virkende) anbefales.
• Behovsmedikasjon må være tilgjengelig. Dosering ved gjennombruddssmerter er individuell, men ofte:
  • 1/4 ved lave perorale opioiddoser
  • 1/6 av grunndosen opioid er historisk standard
  • 1/10 av grunndosen opioid ved høye grunndoser eller parenteral behandling
• Forebygg forstoppelse og ha mulighet til å kunne gi kvalmebehandling.
• Oppfølging! Smertebehandling krever kontinuerlig optimalisering i samråd med pasient.
• Vurder bestråling av smertefulle skjelettmetastaser (45-60% responsrate, høyest ved prostata- og brystkreft, god allmenntilstand og bløtvevsekspansjon rundt lesjonen).
• God analgetisk terapi er hjørnesteinen i behandling av smerter ved avansert kreft.

• Ubehandlet smerte gir mange sekundær-problemer som kvalme, angst, depresjon, anoreksi, søvnproblemer og kakeksi.

Effekten av opioider ved langvarig ikke-malign smerte er ikke dokumentert. Erfaring tilsier begrenset effekt over tid, samtidig som bivirkningene ved lang tids bruk potensielt er betydelige og faren for avhengighet er stor. Ikke-farmakologiske tiltak er sentrale, ikke-opioider skal forsøkes først og opioider skal trappes ned hvis smertene reduseres.

Se KUPP-brosjyre og veileder for bruk av vanedannende legemidler for mer informasjon. Overforbruk av opioider ved ikke-malign smerte har i andre deler av verden forårsaket en opioidepidemi med avhengighet og overdødelighet.

Helsedirektoratet har utgitt førerkortveileder hvor opioidbruk (og andre medikamenter) er detaljert omtalt. Opioidbruk utelukker ikke bilkjøring for førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B og BE. Men opioidbruk kan redusere dømmekraft og oppmerksomhet, spesielt under opptrapping av dose.

Ved langvarig smertebehandling er helsekrav oppfylt hvis:

• Det er klar medisinsk indikasjon.
• Det er minst en uke etter siste doseøkning.
• Legemidlene er langtidsvirkende.
• Det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid.
• Det brukes en maksimal døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter per os.

• Ved langvarig smertebehandling med opioid og samtidig bruk av oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin gjelder følgende:
• Maksimal døgndose opioid reduseres fra det som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os til 150 mg.
• Pasienten ikke bruker en kombinasjon av opioider, benzodiazepiner og et tredje legemiddel som påvirker kjøreevnen.