C-peptid i serum

Insulin C-peptid, Proinsulin C-peptid kjede fragment 33-63

Utredning av insulinmangel og insulinresistens.

• Serumrør med gel
• Avpipettert serum: 1 ml

• Prøven tas fastende.
• C-peptid degraderes gradvis i romtemperatur og ved henstand på gel.
• Prøven tas på Serumrør med gel.
• Nødvendig prøvevolum: 1ml serum.
• Røret sentrifugeres innen 2 timer.
• Serum må overføres til et nytt plastrør innen 12 timer og alltid før forsendelse.
• Serumet bør være uten hemolyse.

Øvre grense påvirkes av høy BMI

Barn < 6 år kan ha ned til 160 pmol/L, øvre grense ikke bestemt.

Øvre grense påvirkes av høy BMI

Barn < 6 år kan ha ned til 160 pmol/L, øvre grense ikke bestemt.

Hvorvidt man skal måle insulin eller C-peptid avhenger av problemstillingen. Insulin er det biologisk aktive hormonet både i lever og andre vev (halveringstid i blodet: 5-8 min), men på grunn av en relativt lang halveringstid i blodet (20-30 min) er C-peptid et bedre mål på insulinsekresjonen enn insulinkonsentrasjonen. Det skyldes at av utskilt insulin ekstraheres 30-80 % av leveren ved første passasje, mens en langt mindre del (< 10 %) av C-peptid ekstraheres av leveren.

Ved diagnostikk av diabetes kan det være nyttig å måle C-peptid, både ved utredning av insulinmangel og insulinresistens. Følgende referansegrenser anbefales:

Insulinmangel
Ikke fastende C-peptid < 200 pmol/l uten hypoglykemi. Fastende C-peptid < 375 pmol/l eller måltidsstimulert C-peptid økning < 1000 pmol/l (må ha en fastende verdi som utgangspunkt).

Adekvat nivå av insulin

Ikke fastende C-peptid > 600 pmol/l

Insulinresistens
Fastende C-peptid > 1480 pmol/l

Måling av insulin og C-peptid - beregning av insulinresistens, insulinsensitivitet og betacellefunksjon: HOMA-homeostasis model assessment benytter insulin/C-peptid og glukose konsentrasjonen i fastendeblodprøver. For beregning av HOMA2 anbefales å benytte websiden Diabetes Trials Units nettsider eller kontakte laboratoriet.

Ved utredning av insulinom er det aktuelt å måle insulin, C-peptid og Proinsulin under hypoglykemi (glukose < 2,5 mmol/l). Det ideelle er å få tatt en prøve under et hypoglykemianfall. Serumkonsentrasjonen av glukose må måles samtidig.

Ved selvpåført hypoglykemi pga. insulininjeksjon vil serumkonsentrasjonen av insulin være høyt samtidig som C-peptid ikke er målbart.

Syntese av C-peptid
Proinsulin består av A, B og C kjeder. Ved spalting dannes insulin som består av A og B kjedene. Resten er C-peptid fragment 33-61, samt 3 arginin aminosyrer og 1 lysin aminosyre. C-peptid sirkulerer derfor i blodet som 33-61 fragmentet av proinsulin.

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon

CV_I: 16,6 %, CV_G: 23,2 %, se Biological variation database.

10-13300 pmol/l

Analysemetode

Ikke kompetitiv elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA). Merket reagens er et ruteniummerket monoklonalt antistoff mot C-peptid. Catcher-antistoffet er et monoklonalt, biotinmerket antistoff mot C-peptid som bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.

Referansepreparat

WHO IRR 84/510

Leverandør/instrument

Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i mars 2012.

Molar masse

3020 g/mol

Antiserum kryssreaksjon

• Proinsulin: 33 %
  Insulin: 0,005 %

Annen interferens

Hemolyse og insulin-antistoffer.

Sirkulerende antistoffer mot insulin binder ikke C-peptid direkte. Men insulin-antistoffer binder proinsulin og dette fører til økt plasmakonsentrasjon av proinsulin. Fordi C-peptid antistoffet har en viss kryssreaksjon mot proinsulin (∼30 %), kan økt konsentrasjon av proinsulin føre til falskt forhøyet C-peptid konsentrasjon. Dette er kun aktuelt ved analyse av prøver fra type 1 diabetikere med restproduksjon av insulin (og proinsulin) og som inneholder sirkulerende antistoffer mot insulin. Prøver for bestemmelse av C-peptid blir ikke rutinemessig sjekket med hensyn på endogene antistoffer mot insulin/proinsulin. Hvis det ønskes analyse av insulin antistoffer, må dette rekvireres spesielt.

Pasienter som får behandling med biotineller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav C-peptid konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

Antistoffer mot rutheniumeller streptavidinkan gi falskt for lav C-peptid konsentrasjon.

Ikteriske (< 855 µmol/l) og lipemiske (< 2000 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen.

Antiserum kryssreaksjon

Proinsulin: 33 %
Insulin: 0,005 %

Annen interferens

Hemolyse og insulin-antistoffer.

Sirkulerende antistoffer mot insulin binder ikke C-peptid direkte. Men insulin-antistoffer binder proinsulin og dette fører til økt plasmakonsentrasjon av proinsulin. Fordi C-peptid antistoffet har en viss kryssreaksjon mot Proinsulin (∼30 %), kan økt konsentrasjon av proinsulin føre til falskt forhøyet C-peptid konsentrasjon. Dette er kun aktuelt ved analyse av prøver fra type 1 diabetikere med restproduksjon av insulin (og proinsulin) og som inneholder sirkulerende antistoffer mot insulin. Prøver for bestemmelse av C-peptid blir ikke rutinemessig sjekket med hensyn på endogene antistoffer mot insulin/proinsulin. Hvis det ønskes analyse av Insulin antistoff, må dette rekvireres spesielt.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin ( > 5 mg/dag) kan få falskt for lav C-peptid konsentrasjon. Lavere doser kan føre til interferens hos barn eller voksne med lav kroppsvekt.

Antistoffer mot ruthenium eller streptavidin kan gi falskt for lav C-peptid konsentrasjon.

Ikteriske (< 855 µmol/l) og lipemiske (< 2000 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen.

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

• Prøven må oppbevares i kjøleskap.
• Forsendelse med post før helg/helligdag bør unngås.

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

Øvre grense påvirkes av høy BMI

Utføres vanligvis daglig.

Hormonlaboratoriet OUS

Se Svarutsendelse

• NPU18005 (fastende)
• NPU18004 (stimulert)

Akkreditering