Bursitter er inflammasjon i slimposer (bursa), og kan være både aseptiske og infiserte. Man skiller ofte mellom overfladiske og dype slimposer. Septisk bursitt er et vanlig begrep som brukes om infeksiøse bursitter.
Diagnosen avgjøres av anamnese (traume, mekanisk belastning, nylige injeksjoner, forløp, ledsagende symptomer etc.), klinisk presentasjon og supplerende undersøkelser.
De fleste bursitter er ikke infiserte (ca 2/3). Vanlige steder er prepatellart og over olecranon.
Staphylococcus aureus er hyppigste årsak (opptil 85% av dyrkningspositve septiske bursitter), dernest streptokokker (sælrig Streptococcus pyogenes og S. dysgalactiae). Polymikrobielle infeksjoner er sjelden (åpne sår/penetrerende traumer, underliggende immunsvikt). MRSA forekomst i Norge er lav og empirisk dekning ansees unødvendig dersom pasienten ikkje er kjent bærer.
Dyrkningsnegativ septisk bursitt: I opptil 25% av tilfeller.
Som regel rask utvikling av symptomer (subakutt former med mer indolente mikrober forekommer, men sjelden). Rød, varm, hoven og øm i området ved overfladiske bursae. Redusert bevegelighet i området, men selve leddebevegelsen er bevart. Ofte uttalt omkringliggende flegmone. Sår eller traumatiske skader. Mulig feber og i sjeldne tilfeller sepsis.
Kan oppstå i relasjon til omkringliggende cellulitt, septisk artritt, krystall-indusert bursitt.
Ubehandlet kan infeksjonen spre seg, hovedsakelig lokalt til artritt, osteomyelitt, fistel (som regel til hud) eller hudnekrose.
Sikre gode prøver fra bursa (punksjon) før oppstart av antibiotika. Ultralydveiledet eller direkte. Aspirasjon gjøres med grove nåler. Tappingen er både diagnostisk og terapeutisk. Puss/væske på sterilt glass til dyrkning og evt. PCR analyse. Evt prøvepinne på transportmedium.
Andre analyser
Kan vurdere leukocytt-kvantitering i bursavæsken (som regel Lpk >2x109/L) og/eller krystall-mikroskopi. Ved kirurgisk debridement tas vevsprøver.
UL ved tvil om bursitt eller artritt. Sjeldent behov for CT eller MR.
Aseptisk bursitt, cellulitt, septisk artritt, akutt monoartritt/reaktiv atritt, blødning (hemtom), osteomyelitt.
Mild bursitt
Mild bursitt (uten risikofaktorer) kan vurderes for per oral antibiotika i primærhelsetenesten, uten aspirasjon/drenasje.
Moderat til alvorlige bursitter
Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus.
Kirurgisk behandling
Alvorlige bursitter dreneres kirurgisk. Avhengig av alvorlighetsgrad kan såret lukkes med vakuumdren eller la såret ligge åpent for gjentatte revisjoner.
Noen ganger, hos pas med complianceutfordringer, kan man drenere ved et «båtsnitt» over bursaen og la den gro fra bunn. Gir god infeksjonskontroll, men ofte langtrukken og plagsom tilheling.
Følg opp bakteriesvar. La evt dren ligge i 3-7 dager avhengig av grad av infeksjonskontroll.
Komplikasjoner
God. Frisk etter 1-4 uker. 5-15 % kan ha tilbakefall. Færre når de er både kirurgisk og medisinsk behandlet. Immunsuppresjon er assosiert med tilbakefall.