Septisk bursitt

Sist oppdatert: 01.06.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: Eivind Rath, Håvard Dale, Bård Kittang
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Definisjon 

Bursitter er inflammasjon i slimposer (bursa), og kan være både aseptiske og infiserte. Man skiller ofte mellom overfladiske og dype slimposer. Septisk bursitt er et vanlig begrep som brukes om infeksiøse bursitter.

 

Diagnosen avgjøres av anamnese (traume, mekanisk belastning, nylige injeksjoner, forløp, ledsagende symptomer etc.), klinisk presentasjon og supplerende undersøkelser.

 

De fleste bursitter er ikke infiserte (ca 2/3). Vanlige steder er prepatellart og over olecranon.

Etiologi 

Staphylococcus aureus er hyppigste årsak (opptil 85% av dyrkningspositve septiske bursitter), dernest streptokokker (sælrig Streptococcus pyogenes og S. dysgalactiae). Polymikrobielle infeksjoner er sjelden (åpne sår/penetrerende traumer, underliggende immunsvikt). MRSA forekomst i Norge er lav og empirisk dekning ansees unødvendig dersom pasienten ikkje er kjent bærer. 

 

Dyrkningsnegativ septisk bursitt: I opptil 25% av tilfeller. 

Klinikk og symptomer 

Som regel rask utvikling av symptomer (subakutt former med mer indolente mikrober forekommer, men sjelden). Rød, varm, hoven og øm i området ved overfladiske bursae. Redusert bevegelighet i området, men selve leddebevegelsen er bevart. Ofte uttalt omkringliggende flegmone. Sår eller traumatiske skader. Mulig feber og i sjeldne tilfeller sepsis.

 

Kan oppstå i relasjon til omkringliggende cellulitt, septisk artritt, krystall-indusert bursitt.

 

Ubehandlet kan infeksjonen spre seg, hovedsakelig lokalt til artritt, osteomyelitt, fistel (som regel til hud) eller hudnekrose.

Diagnostikk 

  • Biokjemi: Ofte økte leukocytter/nøytrofili, som regel økt CRP.
  • Blodkultur: Oppvekst i 4-19%. Vurdér da mtp dypere affeksjon.

 

Sikre gode prøver fra bursa (punksjon) før oppstart av antibiotika. Ultralydveiledet eller direkte. Aspirasjon gjøres med grove nåler. Tappingen er både diagnostisk og terapeutisk. Puss/væske på sterilt glass til dyrkning og evt. PCR analyse. Evt prøvepinne på transportmedium.

 

Andre analyser

Kan vurdere leukocytt-kvantitering i bursavæsken (som regel Lpk >2x109/L) og/eller krystall-mikroskopi. Ved kirurgisk debridement tas vevsprøver.

 

UL ved tvil om bursitt eller artritt. Sjeldent behov for CT eller MR. 

Differensialdiagnoser 

Aseptisk bursitt, cellulitt, septisk artritt, akutt monoartritt/reaktiv atritt, blødning (hemtom), osteomyelitt.

Behandling 

Mild bursitt

Mild bursitt (uten risikofaktorer) kan vurderes for per oral antibiotika i primærhelsetenesten, uten aspirasjon/drenasje.

  • Empirisk behandling: Dikloksacillin 500mg x 4 p.o.

 

Moderat til alvorlige bursitter

Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus.

  • Empirisk behandling med kloksacillin 2g x 4 IV. Ved penicillinallergi: Klindamycin 600mg x 3 IV. Ved mistanke om polymikrobiell infeksjon gis cefotaksim 2g x 3 + metronidazol 1,5g x 1 IV (ladningsdose), deretter 1g x 1 IV.
  • Overgang til p.o. behandling ved klinisk bedring og etablert drenasje: Dikloksacillin 500mg x 4. Polymikrobiell infeksjon, langtrukket forløp eller ved penicillinallergi: Trimetoprim-Sulfa 2 tabl. x2.
  • Varighet: Antibiotika styres etter mikrobiologiske funn/resistensmønster. Ukomplisert bursitt: 10 dager. Alvorlig infeksjon, langtrukket forløp eller ved immunsvikt: 10-21 dager.

 

Kirurgisk behandling

  • Punksjon og fullstendig tømming med påfølgende kompresjon. UL-veiledet tapping ved vanskelig tilgjengelig bursa.
  • Bursaer som ikke kan komprimeres bør få et dren innlagt UL-veiledet. Behov for gjentatt drenasje kan forekomme. Behov for såredebridement vurderes.
  • Alvorlige bursitter dreneres kirurgisk. Avhengig av alvorlighetsgrad kan såret lukkes med vakuumdren eller la såret ligge åpent for gjentatte revisjoner.

    Noen ganger, hos pas med complianceutfordringer, kan man drenere ved et «båtsnitt» over bursaen og la den gro fra bunn. Gir god infeksjonskontroll, men ofte langtrukken og plagsom tilheling.

Kontroll og oppfølging 

Følg opp bakteriesvar. La evt dren ligge i 3-7 dager avhengig av grad av infeksjonskontroll. 

 

Komplikasjoner

  • Akutte: spredning til nærliggende vev/strukturer (f.eks ledd, ben).
  • Sene: Mekanisk plagsomt arr eller fistler ved åpen behandling kan utløse senere bursektomi. 

Prognose 

God. Frisk etter 1-4 uker. 5-15 % kan ha tilbakefall. Færre når de er både kirurgisk og medisinsk behandlet. Immunsuppresjon er assosiert med tilbakefall. 

Referanser 

  1. Uptodate.com [septic bursitis]
  2. BMJ Best practice [Bursitis]
  3. Nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus
  4. Charret, L., Bart, G., Hoppe, E., Dernis, E., Cormier, G., Boutoille, D., Le Goff, B., & Darrieutort-Laffite, C. (2021). Clinical characteristics and management of olecranon and prepatellar septic bursitis in a multicentre study. Journal of Antimicrobial Chemotherapy, 76(11), 3029-3032.
  5. Perez, C., Huttner, A., Assal, M., Bernard, L., Lew, D., Hoffmeyer, P., & Uçkay, I. (2010). Infectious olecranon and patellar bursitis: short-course adjuvant antibiotic therapy is not a risk factor for recurrence in adult hospitalized patients. Journal of Antimicrobial Chemotherapy, 65(5), 1008-14.