Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Hematokrit, EVF (Erytrocytt-volumfraksjon), B

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
14.02.2022Versjon 1.0

Bakgrunn 

Hematokrit (EVF) er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgjør av blodvolumet. Endring i plasmavolumet eller endring i antall og/eller volum av erytrocyttene medfører endret EVF.

Indikasjoner 

Kontroll av pasienter med polycytemia vera. Vurdering av væskefordeling mellom intra- og ekstravasalt rom.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. Holdbart i 12 timer (innenfor 5,0 %) i romtemperatur og 36 timer i kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe Verdier Ref.
< 6 d: 0,47–0,75 1
6 d–4 u: 0,41–0,65 1
1–5 md: 0,28–0,42 1
6 md–1 år 0,31–0,41 1
2–5 år: 0,34–0,40 1
6–17 år: 0,35–0,46 1
≥ 18 år, kvinner: 0,35–0,46 2
≥ 18 år, menn: 0,40–0,50 2

 

Metode

Måles/beregnes ved RBC pulshøydedeteksjon (impedansemetode). Analyseinstrument: Sysmex XN-10 og XN-20 Nordbyhagen og Sysmex XN-1000 Kongsvinger. Sysmex pocH-100i Ski og Sysmex XP300 LHL.


Kommentarer
Gravide har 5–10 % lavere verdier.

Tolkning 

Ved kontroll av pasienter med polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit kan også brukes for å vurdere fordeling mellom intra- og ekstravasalt rom. For øvrig gir hematokrit oftest ingen eller liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt anslått kan hematokrit (i %) beregnes som 3 × hemoglobin (i g/dL).

 

Høye verdier

Polycytemi. Ekstracellulær hypovolemi.

 

Lave verdier

Anemier. Ekstracellulær hypervolemi og andre tilstander som gir økt plasmavolum (f.eks. svangerskap).

 

Feilkilder

Koagel i prøven. Celleforandringer in vitro, da erytrocyttenes volum øker med ca. 7–8 % i døgnet. Dårlig blandet prøve. Kuldeagglutininer. Fragmenterte erytrocytter. Mikroerytrocytter. Sfærocytose. Leukocytose ( > 100 000/μl). Hyperosmolalitet (f.eks. ukontrollert diabetes mellitus). Hypoosmolalitet (f.eks. hyponatremi).

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Ref.omr. har vært i bruk siden før år 2000 og er basert på Hinchliffe RF. Reference values. I: Lilleyman JS, Hann IM, red. Pediatric hematology. 2nd ed. Edinburgh: Churchill Livingstone; 1992, s.1–22.

  2. Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98.