Hematokrit (EVF) er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgjør av blodvolumet. Endring i plasmavolumet eller endring i antall og/eller volum av erytrocyttene medfører endret EVF.
Kontroll av pasienter med polycytemia vera. Vurdering av væskefordeling mellom intra- og ekstravasalt rom.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. Holdbart i 12 timer (innenfor 5,0 %) i romtemperatur og 36 timer i kjøleskap.
Aldersgruppe | Verdier | Ref. |
< 6 d: | 0,47–0,75 | 1 |
6 d–4 u: | 0,41–0,65 | 1 |
1–5 md: | 0,28–0,42 | 1 |
6 md–1 år | 0,31–0,41 | 1 |
2–5 år: | 0,34–0,40 | 1 |
6–17 år: | 0,35–0,46 | 1 |
≥ 18 år, kvinner: | 0,35–0,46 | 2 |
≥ 18 år, menn: | 0,40–0,50 | 2 |
Metode
Måles/beregnes ved RBC pulshøydedeteksjon (impedansemetode). Analyseinstrument: Sysmex XN-10 og XN-20 Nordbyhagen og Sysmex XN-1000 Kongsvinger. Sysmex pocH-100i Ski og Sysmex XP300 LHL.
Kommentarer
Gravide har 5–10 % lavere verdier.
Ved kontroll av pasienter med polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit kan også brukes for å vurdere fordeling mellom intra- og ekstravasalt rom. For øvrig gir hematokrit oftest ingen eller liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt anslått kan hematokrit (i %) beregnes som 3 × hemoglobin (i g/dL).
Høye verdier
Polycytemi. Ekstracellulær hypovolemi.
Lave verdier
Anemier. Ekstracellulær hypervolemi og andre tilstander som gir økt plasmavolum (f.eks. svangerskap).
Feilkilder
Koagel i prøven. Celleforandringer in vitro, da erytrocyttenes volum øker med ca. 7–8 % i døgnet. Dårlig blandet prøve. Kuldeagglutininer. Fragmenterte erytrocytter. Mikroerytrocytter. Sfærocytose. Leukocytose ( > 100 000/μl). Hyperosmolalitet (f.eks. ukontrollert diabetes mellitus). Hypoosmolalitet (f.eks. hyponatremi).
Ref.omr. har vært i bruk siden før år 2000 og er basert på Hinchliffe RF. Reference values. I: Lilleyman JS, Hann IM, red. Pediatric hematology. 2nd ed. Edinburgh: Churchill Livingstone; 1992, s.1–22.