Utredning av syre-baseforstyrrelser. Monitorering av effekt av surgjøring eller alkalisering av urin ved medisinske tilstander som f.eks. forebygging av nyrestein. Krystalluri.
Bestilles fortrinnsvis elektronisk.
Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi
Urin, 10 mL
Se oversikt over Urinbeholdere
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
10 mL nylatt og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren og tørr beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Veiledning til korrekt urinprøvetagning finner du her
Holdbarhet
innen 2 timer
Hydrogenioner i prøven reagerer med indikatorene metylrød, fenolftalein og bromtymolblå. Dette utløser en fargeforandring i testfeltet, hvis intensitet er proporsjonal med mengden hydrogenioner.
Urin-pH avhenger av kost og klinisk tilstand og kan variere fra 4,5 til 8. Man kan imidlertid ikke forutsi hvordan pH i urin påvirkes kun ut i fra kjennskap til pH i mat eller drikke. Generelt kan man si at ved syre-baseforstyrrelser forventer man at overskudd av syre eller base i blod medfører økt sekresjon av henholdsvis syre eller base i urin.
Høy pH (alkalisk urin): postprandialt. Inntak av mye grønnsaker og frukt, spesielt sitrusfrukt. Enkelte medikamenter (f.eks. amilorid, acetazolamid). Metabolsk alkalose uten kaliummangel. Respiratorisk alkalose. Urinveisinfeksjon med mikrober som omdanner karbamid til NH3. Renal tubulær acidose. Fanconis syndrom.
Lav pH (sur urin): inntak av kjøtt, enkelte meieriprodukter, tranebær. Metabolsk og respiratorisk acidose. Metabolsk alkalose som skyldes hypokalemi. Faste.
Utredning av metabolske acidoser: Nyrenes normale respons på metabolske acidoser er å senke u-pH. Verdier over ca. 5,5 tyder på hemmet surgjøring av urin.
Utredning og kontroll av metabolsk alkalose: Kombinasjonen av metabolsk alkalose og samtidig sur urin, dvs. paradoks aciduri, er suspekt på kaliummangel.
Ikke akkreditert