Analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
3
5
6
7

pH i urin (stiks)

Sist oppdatert: 10.10.2024
Forfattere: Ragnhild Heier Skauby, Anne Cecilie K. Larstorp
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 0.4
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjon 

Utredning av syre-baseforstyrrelser. Monitorering av effekt av surgjøring eller alkalisering av urin ved medisinske tilstander som f.eks. forebygging av nyrestein. Krystalluri.

Rekvirering 

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi

Prøvemateriale 

Urin, 10 mL

Se oversikt over Urinbeholdere

Prøvetaking og prøvebehandling 

Pasientforberedelse

Ingen

 

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren og tørr beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Veiledning til korrekt urinprøvetagning finner du her

Oppbevaring og forsendelse 

Holdbarhet

  • Kun frisklatt urin bør brukes. Urin-pH kan endre seg raskt og uforutsigelig, påvirket av blant annet tilstedeværelse av bakterier og glukose.
  • Alternativt kan prøven oppbevares kjølig, 2-4 timer ved 4ºC.
  • Prøven skal ha romtemperatur på analysetidspunktet.

Utførende laboratorium 

  • Daglig, ev. som ø-hjelp
  • Avdeling for medisinsk biokjemi: Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål

Forventet svartid 

innen 2 timer

Undersøkelsesprinsipp 

Hydrogenioner i prøven reagerer med indikatorene metylrød, fenolftalein og bromtymolblå. Dette utløser en fargeforandring i testfeltet, hvis intensitet er proporsjonal med mengden hydrogenioner.

Bakgrunn 

Urin-pH avhenger av kost og klinisk tilstand og kan variere fra 4,5 til 8. Man kan imidlertid ikke forutsi hvordan pH i urin påvirkes kun ut i fra kjennskap til pH i mat eller drikke. Generelt kan man si at ved syre-baseforstyrrelser forventer man at overskudd av syre eller base i blod medfører økt sekresjon av henholdsvis syre eller base i urin.

Tolkning 

Høy pH (alkalisk urin): postprandialt. Inntak av mye grønnsaker og frukt, spesielt sitrusfrukt. Enkelte medikamenter (f.eks. amilorid, acetazolamid). Metabolsk alkalose uten kaliummangel. Respiratorisk alkalose. Urin­veis­infeksjon med mikrober som omdanner karbamid til NH3. Renal tubulær acidose. Fanconis syndrom.

 

Lav pH (sur urin): inntak av kjøtt, enkelte meieriprodukter, tranebær. Metabolsk og respiratorisk acidose. Metabolsk alkalose som skyldes hypokalemi. Faste.

 

Utredning av metabolske acidoser: Nyrenes normale respons på metabolske acidoser er å senke u-pH. Verdier over ca. 5,5 tyder på hemmet surgjøring av urin.

Utredning og kontroll av metabolsk alkalose: Kombinasjonen av metabolsk alkalose og samtidig sur urin, dvs. paradoks aciduri, er suspekt på kaliummangel.

Referanseområde 

  • pH 4,5–8, kostavhengig.
  • Høyere pH forventes hos vegetarianere.

Måleusikkerhet 

Akkreditering 

Ikke akkreditert

Referanser 

Fant du det du lette etter?
Ja
Nei
Så bra. Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med.
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send
Kan du fortelle oss hva du var ute etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send