Indikasjon

Serumkonsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:

• Stabil fase (som sammenligningsgrunnlag ved planlagt langvarig behandling)
• Manglende effekt/tap av effekt
• Mistanke om bivirkninger
• Interaksjoner (legemidler, kosttilskudd, røyking)
• Endret organfunksjon (lever-/nyre-/hjertesvikt, GI-kirurgi)
• Kjente/mistenkte farmakogenetiske avvik av betydning
• Spesielle populasjoner: eldre, barn, gravide, avvikende kroppsstørrelse, pasienter med leversykdom, nyresykdom eller hjertesykdom
• Vurdering av etterlevelse
• Dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område
• Mistanke om forgiftning eller overdosering

Ved analyse av klobazam vil metabolitten desmetylklobazam medbestemmes, da både moderstoff og metabolitt har relevant farmakologisk aktivitet.

Navn på legemiddel

Klobazam, Frisium, Tapclob, Onfi

Prøvemateriale

Serum

Prøvetakingstidspunkt

Ved terapikontroll tas prøven rett før neste dose, dvs medikamentfastende, og når konsentrasjonen er i likevekt (minimum 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring).

Ved andre indikasjoner for serumkonsentrasjonsmåling kan andre prøvetakingstidspunkt være aktuelle, f eks ved vurdering av etterlevelse i forbindelse med akutte anfall eller ved forgiftning.

* For noen medikamenter kan bruk av gelrør påvirke konsentrasjonen. Det anbefales at serumprøver til medikamentanalyser tas på prøverør uten gel.

Holdbarhet

Avpipettert serum 3 døgn i romtemperatur / 7 døgn i kjøleskap (2-8°C) før analysering

NLK-kode

NPU57457

Kontaktinformasjon

Se Kontaktinformasjon og åpningstider (Seksjon for klinisk farmakologi, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE))

Generelt

Serumkonsentrasjonsmålinger kan være et nyttig hjelpemiddel, men er ikke en erstatning for klinisk skjønn og laboratorieverdier må alltid tolkes i den kliniske konteksten de måles.

Referanseområde

Anfallsforebyggende ved epilepsi: 0,1-1 μmol/L (1).

Referanseområdet er basert på medikamentfastende prøve ved konsentrasjonslikevekt.

Etablering og bruk av individuelle referanseområder er hensiktsmessig for mange pasienter. Dette er området for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos den enkelte, og hver pasient er da sin egen kontroll over tid (2).

Tolkning

Høye verdier innebærer økt risiko for bivirkninger. Lave verdier innebærer risiko for manglende terapeutisk effekt. Sykdomsforhold og farmakodynamisk variasjon kan berettige serumkonsentrasjoner utenfor referanseområdet.