Bilirubin, total

>18 år: < 25 µmol/L

 

Forhøyede verdier ses ved intra- og ekstrahepatisk galleveisobstruksjon, ved leverlidelser og ved hemolytisk prosesser. Forhøyede verdier sees også ved Gilberts syndrom, som er en medfødt partiell konjugeringssvikt og som er en benign, ikke behandlingstrengende tilstand. Differensialdiagnostisk er det verdt å merke seg at Gilbert-pasientene har normale leverfunksjonsprøver og normale hemolyseprøver inklusiv haptoglobin. Ved Gilberts syndrom er det redusert produksjon av enzymet bilirubin-UDP-glukuronosyltransferase på grunn av mutasjon i genet UGT1A1. Syndromet forekommer hos 3-10% av befolkningen og kjennetegnes ved ukonjugert hyperbilirubinemi uten andre biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom. Hyperbilirubinemi utløses ofte av faste eller interkurrent sykdom, men s-bilirubin er sjelden høyere enn 50 µmol/L.

 

Hos nyfødte er synlig icterus første levedøgn alltid patologisk, og man må bl.a. vurdere om det foreligger hemolyse p.g.a. blodgruppeuforlikelighet eller enzymdefekter, eller leversykdom, som kan gi konjugert hyperbilirubinemi. Konsentrasjonen av bilirubin i plasma kan endre seg raskt i timene etter fødsel. Det er ingen spesifikk grense for når hyperbilirubinemi kan medføre hjerneskade, og premature og syke nyfødte er ekstra utsatt. Ved vurdering av behov for behandling av nyfødtikterus benyttes egne nomogrammer, bl.a. fra Norsk barnelegeforening.

 

Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av heme, som inngår i viktige biologiske forbindelser som hemoglobin, myoglobin og diverse enzymer. Det meste av bilirubinet i serum stammer fra destruksjon av gamle erytrocytter i det retikuloendotheliale system. Det ukonjugerte bilirubinet er lite vannløselig og sirkulerer bundet til albumin. Bilirubinet blir tatt opp av hepatocyttene, der det konjugeres, hovedsakelig til glukuronsyre (mono- og di-glukuronid). Det vannløselige konjugerte bilirubinet utskilles så i tarmen via gallen. Det konjugerte bilirubinet har en meget kort halveringstid i plasma, og utgjør normalt bare en liten fraksjon av totalbilirubinet.

 

Ved langvarig konjugert hyperbilirubinemi (okklusjonsikterus) vil det dannes noe deltabilirubin, som er konjugert bilirubin bundet kovalent og dermed meget fast til albumin.

 

Totalbilirubin kan følgelig bestå av tre fraksjoner:

 

Normalt utgjøres totalbilirubin nesten utelukkende av ukonjugert bilirubin. Ved ukomplsert ikterus hos nyfødte og ved hemolytiske prosesser øker konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin, mens det ved parenchymatøse leverlidelser og okklusjonsikterus forekommer varierende mengder av konjugert bilirubin. Ved langvarig okklusjonsikterus dannes deltabilirubin, som har en meget lang halveringstid (2-3 uker), og er årsak til den protraherte ikterus man ofte ser etter at en galleveisokklusjon er hevet.

 

Det vannløselige konjugerte bilirubinet utskilles i urinen, mens det ukonjugerte bilirubinet og deltabilirubinet er fast bundet til albumin og blir ikke utskilt i urinen.

 

Fysiologisk ikterus hos nyfødte opptrer vanligvis i løpet av de første 2-3 levedøgn og opphører vanligvis innen 1-2 uker. Den ukonjugerte hyperbilirubinemien skyldes nedsatt konjugeringsevne i leveren kombinert med relativt stor blodmasse og økt erytrocyttomsetning perinatalt. Morsmelk kan bidra til økt s-bilirubin ved å hemme konjugering i leveren og øke reabsorbsjon av ukonjugert bilirubin fra tarmen. Ved lysbehandling dannes fotobilirubiner ved isomerisk modifikasjon av bilirubinmolekylet. Fotobilirubiner er vannløselige og skilles ut i gallen uten konjugering.