Urea/Karbamid (urinstoff)
Indikasjoner
Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Vurdering av toksemigrad ved uremi.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelser
Ingen.
Prøvetaking
Serum (serumrør m/gel)/heparinplasma.
Sentrifugeres innen to timer.
Holdbarhet
7 dager ved 2-8°C.
Referanseområder
| Aldersgruppe | Kvinner mmol/L |
Menn mmol/L |
| < 50 år | 2,6 - 6,4 | 3,2 - 8,1 |
| ≥ 50 år | 3,1 - 7,9 | 3,5 - 8,1 |
Tolkning
Høye verdier kan skyldes
Redusert ekskresjon: Redusert glomerulær filtrasjonshastighet/nyresvikt og lav diurese. Ved obstruktive postrenale tilstander (f.eks. malignitet, nefrolitiasis og prostatisme) vil både kreatinin og karmabid være økt (karbamid mer enn kreatinin pga økt tilbakediffusjon) (1).
Økt produksjon: Økt proteininntak (f.eks. kjøtt), eller parenteral tilførsel (blod, plasma, aminosyrer), økt nedbrytning av proteiner i tarm (f.eks. ved tarmblødninger og ved ileus), økt nedbrytning av kroppsproteiner (postoperativt, ved sengeleie, febertilstander, traumer), økt omsetning av aminosyrer (hormonell stimulering av glukoneogenesen; glukagon, adrenalin, kortisol) (2).
Lave verdier kan skyldes
Økt ekskresjon: Økt diurese.
Redusert produksjon: Lavt proteininntak, overgang fra katabol til anabol fase (rekonvalesens etter sykdom) eller ved akutt leversvikt. Ved parenteral ernæring kan tilførsel av mye væske og liten mengde aminosyrer gi lav s-karbamid. Testosteron, veksthormon og insulin stimulerer proteinsyntesen (minker forbrenning av aminosyrer) og senker ureanivået i serum. Veldig lav verdi sees ved kongenital proteinintoleranse (2).
Bakgrunn
Karbamid dannes i levercellene og er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Karbamidproduksjonen er avhengig av nedbrytning av proteiner inntatt via kosten og endogent protein (hovedsaklig fra muskelvev). Karbamid fordeler seg likt i kroppens vannfase ettersom det diffunderer gjennom de fleste cellemembraner. Dette medfører at konsentrasjonen er den samme ekstracellulært som intracellulært (1). Voksne som spiser normal kost produserer 0,5–0,7 mol karbamid per døgn. Inntak av 1 g protein per kg kroppsvekt per døgn gir s-karbamid på omtrent 3—4 mmol/L. Ved økt proteininntak eller økt nedbrytning av kroppens egne proteiner kan karbamidproduksjonen fordobles (2). Mer enn 90 % av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI-traktus og huden. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli, og blir verken aktivt reabsorbert eller sekrert i tubuli, men 40–70 % diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre til plasma (1). S-karbamid er ikke et godt mål for glomerulær filtrasjonshastighet fordi det påvirkes av så mange andre ekstrarenale faktorer. Analysen brukes likevel til å vurdere toksemigrad ved uremi. Karbamid er ikke giftig for kroppen, likevel er det en relasjon mellom uremiske toksiske symptomer og karbamidnivåer, men hvilke substanser som utøver den toksiske effekten er ikke klarlagt (2).
Målemetode og utførende laboratorium
Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri
Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus
- Instrument: Alinity (Abbott)
- Metode: Fotometri
Utførende laboratorium: Ringerike sykehus
- Instrument: Cobas 6000 (Roche)
- Metode: Fotometri
Analytisk og biologisk variasjon
Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
- Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2018.
- Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
-
Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MC, Daly CH, Brinc D, Venner AA et al. Closing the Gaps in Pediatric Laboratory Reference Intervals: A CALIPER Database of 40 Biochemical Markers in a Healthy and Multiethnic Population of Children Clinical Chemistry 2012;8:5 854–868. PubMed PMID 22371482, [Metode: Abbott Architect], https://caliper.research.sickkids.ca/#/.
- Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84. PubMedPMID: 15223694.
- https://www.westgard.com/biodatabase1.htm.
