Covid-19: Informasjon for helsepersonell og pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Versjon 8.0 Oppdatert per 17.01.22

Smittemåten er hovedsakelig dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus, men man har også påvist viruset i avføring (feces). Smitte kan skje fra en covid-19 syk pasient før symptomene opptrer.

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom. Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa. Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Vanlige symptomer er:

• Feber
• Hoste
• Sår hals
• Kortpustethet
• Muskelsmerter
• Trøtthet
• Tap eller endring av smak- og luktesans
• Magesmerter
• Symptomer fra nervesystemet (forvirring eller nedsatt bevissthet)

Sjeldnere symptomer inkluderer diare, kvalme og oppkast. Selv om en har milde symptomer i starten av sykdomsforløpet, kan det etter få dager til en drøy uke tilkomme forverring med økende tung- eller kortpustethet og utvikling av lungebetennelse.

Det finnes ingen godkjent behandling mot sykdommen. Ved alvorlig sykdom er det nødvendig med sykehusinnleggelse og støttende behandling. Nye medikamenter er under uttesting i en rekke land.

Inkubasjonstiden (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer) er ifølge WHO anslått til å vanligvis være 4-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Alle voksne i Norge med alvorlig svekket immunforsvar anbefales tre vaksinedoser. Ved bruk av DMARD er 3. dose del av grunnvaksinering.  Dette gjelder mange pasienter som har revmatisk sykdom. Pasienter som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene er kvalifisert for tre doser som grunnvaksinering og en fjerde dose som oppfriskingsdose. Til sammenlikning er vanlig vaksineanbefaling i Norge å ta to doser som grunnvaksinering. Folkehelseinstituttet (FHI) har bestemt at alle voksne skal tilbys en oppfriskingsdose. For de som har tatt tre doser tidligere tilbys dermed en fjerde vaksinedose.

Tredje vaksinedose gis tidligst 1 måned etter at andre dose er satt. Den fjerde vaksinedosen kan gis tidligst 3 måneder etter at man har fått tredje dose. Til sammenlikning tilbys oppfriskingsdosen etter 4,5 måneder for de som er friske og uten medisiner. Oppfriskingsdosen anbefales uavhengig av respons på de tre første vaksinedosene. Å ha gjennomgått covid-19 regnes som jevngodt med å ha mottatt en vaksinedose.

Den enkelte må selv ta kontakt med vaksinesenteret i sin kommune/bydel for å få satt vaksine. For å få tredje dose som grunnvaksinering må man vise frem dokumentasjon på sin medisinbruk, f. eks. resept eller medikamentforpakning hvor navn og forskrivningsdato fremgår.

https://www.fhi.no/nyheter/2021/enklere-tilgang-til-3.-dose-for-personer-med-nedsatt-immunforsvar Det er ikke gitt noe generelt råd om å ta pause i sykdomsmodifiserende medisiner i forbindelse med vaksinering. Det er fortsatt usikkert om det gir bedre effekt av vaksinen om man tar pause i behandlingen noen uker. Imidlertid kan det være fare for sykdomsoppbluss om man tar pause fra de vanlige immundempende medisinene.

Om man har en stabil, velkontrollert sykdom kan man vurdere å ta en pause i medisinering 1 uke før og 2 uker etter at vaksinen er satt.

Lenken til de aktuelle  immundempende medisiner er: https://www.legeforeningen.no/contentassets/eae2963fa72e4517b34feba08a26da66/medikamentliste_220921.pdf

Alle over 65 år eller personer i risikogrupper er anbefalt influensavaksine hver sesong, og pneumokokkvaksine hvert 10. år. Som pasient rådes du til å påse at du har oppdatert disse vaksinasjonene. Oversikt over din vaksinestatus finner du på www.helsenorge.no.

Nei. På bakgrunn av det vi vet per i dag, anbefaler vi at du ikke stopper eller trapper ned pågående immunsupprimerende/antirevmatisk behandling.

Ja. Avtalte helsekontroller og undersøkelser opprettholdes så langt mulig, men kan etter legefaglig vurdering, omgjøres til avstandsoppfølgning med telefon eller videokonsultasjon.

Det er ikke grunnlag for å si at en immunsupprimert pasient har økt risiko for å få infeksjon med covid-19.

Generelle smittevernråd 

• Syke personer skal holde seg hjemme og ha lav terskel for å teste seg
• God hånd- og hostehygiene
• Kontaktreduserende tiltak

Smitterisiko er lavere utendørs enn innendørs. Generelt er det også anbefalt å sørge for god ventilasjon. I private boliger er det anbefalt å lufte regelmessig eller mellom bruk av ulike grupper. Lufting erstatter ikke andre smittevernråd.

Hold avstand (kontaktreduserende tiltak)

Covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Vi reduserer risikoen for å bli smittet ved å øke avstanden mellom mennesker.

I utgangspunktet bør alle holde avstand til andre utenom de en bor med. Minst en meter avstand er hovedregelen. Unngå fysisk kontakt, inkludert håndhilsning og klemming. Kortvarig passering gir liten risiko for smitteoverføring. I det offentlige rom (for eksempel i butikker, serveringssteder, treningssentre osv.) skal alle holde avstand til dem man ikke kjenner.

De som er beskyttet trenger ikke å holde avstand til andre, hvis de vet at disse ikke er ubeskyttede i risikogruppen. Du og de du bor med kan være sammen som normalt. "De du bor med” inkluderer også en kjæreste.

Det er laget egne retningslinjer for hvert forskningsprosjekt, som vurderer hvordan datainnsamling skal organiseres for å ivareta smittevernhensyn.

Hvis du har spørsmål, anbefales at du kontakter din fastlege, eventuelt poliklinikken ved den revmatologiske avdelingen som ivaretar behandlingen med sykdomsmodifiserende legemidler.