Zikavirus

• Gravide kvinner anbefales å ikke reise til endemiske områder under svangerskapet (se oppdaterte reiseråd på FHI.no) (IV).
• Ved mulig eksponering (reise eller ubeskyttet sex med mannlig partner som har vært i aktuelle områder de siste 3 månedene), anbefales å ta blodprøver av begge (III).
• Kvinner med mistanke om zikavirusinfeksjon på laboratorieprøver henvises til fostermedisinsk senter (IV).

Zikavirus er et flavivirus, beslektet med dengue-, japansk encefalitt (JE)-, gulfeber- og skogflåttencefalitt (TBE)-virus. Viruset er nevrotropt og kan overføres via placenta til fosterets nevronale stamceller, og føre til alvorlige nevrologiske misdannelser, sykdom og død.

Viruset forekommer endemisk i subtropiske og tropiske deler av verden (oppdatert liste på Infoside FHI.no)1. Etter pandemien i Mellom- og Sør-Amerika i 2015, har epidemien avtatt globalt, men sporadiske utbrudd kan forventes. I Norge er det få tilfeller av påvist smitte, og ingen hos gravide.

Viruset smitter hovedsakelig via stikk fra Aedes aegypti-myggen, som ikke finnes i Norge. Det kan også smitte via blod, vertikalt fra mor til foster, og via seksuell kontakt. Viruset kan påvises i morsmelk, men det er ikke observert smitte til barnet via amming.

Maternell smitterisiko

Kvinnen kan smittes via infisert mygg ved opphold i endemiske områder, ubeskyttet seksuell kontakt med infisert mannlig partner, eller blodtransfusjon.

Føtal smitterisiko (transmisjonsrate)

Fosteret kan smittes via placenta etter maternell infeksjon rundt konsepsjon eller under svangerskapet, uavhengig av maternelle symptomer. Vertikal transmisjonsrate er noe usikker, men i en studie fra Fransk Polynesia under en pågående zikavirusepidemi anslått til 26 %. Risiko for føtale avvik og komplikasjoner ved maternell infeksjon er estimert til 4-9 %, basert på flere studier2. Risiko for medfødte avvik og spontanabort/fosterdød er høyest ved smitte i 1. trimester (ca. 15 %)23. Tallene er imidlertid usikre, da underdiagnostikk av mindre føtale avvik ikke kan utelukkes. Den samme studien fra Fransk Polynesia beskrev føtal/neonatal utfall ved påvist intrauterin smitte; 45 % asymptomatiske, 20 % milde til moderate symptomer, 21 % alvorlige komplikasjoner og 14 % spontanabort/fosterdød3.

Klinikk

Inkubasjonstiden er 3-12 dager. Infeksjonen er asymptomatisk hos de fleste. Eventuelle symptomer kan være lett feber, hodepine, muskel- og leddsmerter, konjunktivitt, og/eller makulo-papuløst utslett. Symptomene er oftest milde og varer opptil én uke. Guillain-Barré-syndrom forekommer en sjelden gang.

En rekke CNS-avvik er beskrevet ved føtal infeksjon, men det kan gå mange uker før disse kan påvises. Mikrocefali som resultat av kortikal atrofi er et velkjent, men sent symptom; destruktive lesjoner, CNS-kalsifikasjoner, og ventrikulomegali er noen tidligere manifestasjoner.

Migrasjonsforstyrrelser, kortikale avvik og dys-/agenesi av diverse cerebrale strukturer er andre mulige funn. Extracerebrale funn inkluderer kalsifikasjoner i parenkymatøse organer og placenta, øyeavvik, kontrakturer og polyhydramnion (som ledd i nevrologiske avvik), intrauterin veksthemming, spontanabort og fosterdød245.

Laboratoriediagnostikk

Maternell infeksjon

Det anbefales å ta blodprøver av alle gravide og partnere av gravide som har reist i endemiske land, uavhengig av symptomer. Prøver av mor og barn kan også være aktuelle ved påviste føtale (eller nyfødt) misdannelser (spesielt CNS) der man ikke kan utelukke eksponering for zikavirus.

Der det er behov for nærmere utredning (importfeber ved symptomer eller ved behov for direkte påvisning av virus) kan prøvene sendes direkte til FHI som utfører PCR og annen differensialdiagnostikk.

Serologi

• Screeningtest med antistoffpåvisning (IgM/IgG) 1-2 uker etter hjemkomst. Prøvene kan tas i primærhelsetjenesten.
• Ved negativt resultat anbefales oppfølgningsprøve av begge 4 uker etter siste mulige eksponering (med mindre første prøven allerede oppfyller kriteriet).
• IgM-antistoffer mot zikavirus påvises vanligvis i løpet av den første uken og inntil 3 mnd etter symptomdebut.
• IgG-antistoff sees etter 1-2 uker med forventet signifikant titerstigning etter et tidsintervall på 2-3 uker.
• Pga. kryssreaksjoner med andre flavivirus er det viktig med informasjon om tidspunkt og område for reise, opplysninger om mulig tidligere infeksjon med for eksempel denguevirus eller vaksinasjon mot andre flavivirus (gulfeber, JE -og TBE-vaksine).
• Ved usikkerhet om det foreligger en aktuell infeksjon av nyere dato; undersøk med lokalt mikrobiologisk laboratorium om det finnes nedfrosne prøver fra tidligere i, eller før svangerskapet, som kan analyseres for sammenligning.

Viruspåvisning (PCR)

Virus kan påvises i blod i om lag én uke, lengre i urin. I tilfeller der det er behov for rask avklaring, kan PCR i serum og/eller urin være indisert. Se «Algoritme for zikavirusdiagnostikk hos gravide» under fhi.no.

Hvis det er bekreftet eller mistenkt maternell smitte på basis av blodprøvene, bør den gravide henvises til fostermedisinsk senter.

Føtal infeksjon

• Ved mistanke om føtal/nyfødtinfeksjon (påvist maternell smitte, eller anamnese på eksponering i svangerskapet i kombinasjon med CNS-misdannelse eller fosterdød) kan PCR utføres i fostervann, urin, blod, placenta, eller annet føtalt vev.
• Optimal tidspunkt og sensitivitet for PCR-diagnostikk ved amniocentese er ikke kjent. Negativ PCR i fostervann, eller i navlestrengsblod, kan ikke utelukke føtal infeksjon. Positiv PCR i fostervann kan representere et tilfeldig funn og bør ikke ekskludere andre årsaker til føtale avvik.

Nyfødtprøver

• Det anbefales prøver ved fødsel av alle barn født av mødre der zikasmitte i svangerskapet ikke med sikkerhet kan utelukkes (epidemiologisk eller påviste antistoffer). Dette anbefales uavhengig av påviste skader eller resultat av amniocentese6, da skader kan oppstå etter fødselen. Barnelege bør informeres om problemstillingen.
• Det anbefales IgM og PCR i serum, og PCR i urin og placentavev. Isolert positivt IgM-funn bør kontrolleres.

Meldeplikt

Ved klinisk mistanke om smitte i svangerskap og/eller zikavirusrelaterte fostermisdannelser skal tilfellet meldes MSIS.

Behandling av maternell infeksjon er symptomatisk. Det finnes ingen behandling som forebygger eller behandler føtal smitte. Amming frarådes ikke7.

Det finnes foreløpig ingen vaksine mot zikaviruset.

Gravide, kvinner med aktivt graviditetsønske, og mannlige partnere anbefales å unngå reiser til endemiske områder. Hvis reise ikke kan utsettes, anbefales å beskytte seg mot myggstikk og smitte via seksuell kontakt, se ”Råd til gravide og andre reisende” på www.fhi.no.

Ved seksuell kontakt med mannlige partnere som har reist i de aktuelle områdene anbefales kondom/sikker sex de første 3 månedene etter siste mulige smittedato, uavhengig av symptomer; alternativt til mannens testresultat foreligger8.

Gjennomgått zikavirusinfeksjon gir antagelig langvarig immunitet og sannsynlig beskyttelse mot ny smitte ved fremtidig svangerskap9.