Epifysiolysis capitis femoris er glidning mellom epifysen og metafysen i proksimale femur. Vanligste forekomst i alderen 10-16 år, med gjennomsnittsalder 12 år hos jenter og 13 år hos gutter. Omtrent 60% av pasientene er gutter. Årsaken til at noen får denne glidningen er ikke kjent, men sannsynligvis er det sammensatt av flere faktorer. Hormonell påvirkning av vekstskivene i puberteten er medvirkende, og høy BMI er også assosiert med tilstanden.

I Norge varierer forekomsten mellom 30 og 40 nye tilfeller pr. år.

25-50% vil få glidning på motsatt side før de er ferdig utvokst.

Husk at alle pasienter med epifysiolysis capitis femoris skal meldes til Barnehofteregisteret på elektronisk skjema.

De fleste pasienter har symptomer i uker til måneder før diagnosen stilles. Starter gjerne med hofte/lyskesmerter etter aktivitet og etter hvert smerter ved bevegelse. Noen har vondt nedover i låret og et fåtall oppgir kun å ha smerter i kne. Derfor viktig å ta røntgen av hofter hos barn med uforklarlige knesmerter.

De fleste halter på affisert side og mange av pasientene går med lett utoverrotasjon i beinet på affisert side.Noen pasienter har en akutt glidning, med plutselig oppståtte symptomer. Smerten debuterer da enten atraumatisk eller i forbindelse med traume mot hoften. Disse pasientene har mer klinikk og vil ofte ikke være lett å undersøke. Kan ha symptomer som ved proksimal femur fraktur og klarer ikke belaste beinet.

Ved klinisk undersøkelse har alle pasienter nedsatt innoverrotrasjon på den aktuelle siden sammenlignet med frisk side. Rotasjon undersøkes i mageleie med knær flektert til 90 grader. Her kan man undersøke begge sider samtidig og rakt oppdage asymmetriske utslag.

Røntgen bekken, front og Lauenstein, med begge hofter på samme røntgenbilde. Det er vanligvis ikke indikasjon for annen radiologisk utredning.

En glidning kan klassifiseres på flere måter:

• Stabil eller ustabil: En glidning er sagt å være stabil dersom pasienten klarer å belaste det affiserte beinet. Dersom de må avlaste med krykker er glidningen ustabil og oftest en mer akutt situasjon.
• Akutt eller kronisk: Ved symptomvarighet under 3 uker er glidningen akutt, over 3 uker er den kronisk. Noen kan ha en kronisk glidning med akutt forverring siste 3 uker, og dette klassifiseres som en akutt på kronisk glidning.
• Glidningsgrad: Når man har røntgen bilder kan man klassifisere etter glidningsgrad. Dette måles lettest på sidebildet som vinkelen mellom caput femoris og femur skaftet, som vist på røntgenbildet. Glidningsgradvinkel < 30 grader er mild glidning, 30-50 grader moderat og > 50 grader er en alvorlig glidning.

Lateral head-shaft vinkel måles for å angi glidningsgrad

Barneortoped skal alltid konsulteres.

Pasienten legges vanligvis inn som øyeblikkelig hjelp når diagnosen stilles. Behandlingen er alltid kirurgisk stabilisering av glidningen.

Ved lette og moderate glidninger (under 50 grader) opererer man med in situ fiksering med Free Gliding SCFE Screw fra PEGA Medical. Dette er en teleskoperende skrue, som tillater videre vekst i fysen. PEGA Medical

Leires på strekkbord med G-bue. Operatør er med ved leiring for å sikre at pasienten blir lagt forsiktig på bordet og unngår videre glidning.

Perkutan teknikk.

Dersom der foreligger stor glidning (over 50 grader) eller akutt glidning bør man vurdere å gjøre åpen reposisjon av feilstillingen. Ved de akutte, store glidninger kan det være aktuelt å operere på natt.

I utgangspunktet opereres kun den affiserte hoften. Ved klinikk fra motsatt hofte bør man operere denne profylaktisk. Dersom det er spesielle forhold ved pasienten (syndrom, hormonell sykdom el.l) bør man også vurdere å operere profylaktisk på motsatt side.

Det bestilles postoperativt kontrollrøntgen, bekken front og Lauenstein, evt. front og side av operert hofte. Pasienten skal ikke mobiliseres før disse er tatt. Smertelindring vanligvis med Paracet og Ibux.

Mobiliseres med krykker, avlaste den opererte hofte. Kan belaste 15 kg. Dersom operert bilateralt, kan pasienten fullbelaste den profylaktisk opererte hofte.

• Første kontroll etter 6 uker. Kan da avslutte krykkebruk.
• Dersom pasienten kun er operert på en side, bør de kontrolleres med røntgen hver 6. måned til de er ferdig utvokst.
• Dersom pasienten er operert bilateralt kan de følges med kontroller 1 gang pr år.
• Alle skal følges til de er skjelettmoden.
• Skruer kan fjernes, men anbefales ikke rutinemessig. Kun på indikasjon.

Avaskulær nekrose er den mest fryktede komplikasjonen. Dette kan være et resultat av glidningen i seg selv, men kan også oppstå dersom man gjør reposisjonsforsøk for å bedre stillingen i caput femoris. Blodforsyningen til caput femoris løper i bakre del av kapsel og vil kunne ødelegges ved kraftig reposisjon.

Infeksjon er også en kjent komplikasjon. Denne må da håndteres avhengig om det er en overflatisk sårinfeksjon som kan behandles med antibiotika, eller en dyp infeksjon som krever kirurgisk debridement.

Prognosen avhenger av flere faktorer. Viktigst for langtidsresultatet er nok grad av glidning og stabilitet av glidningen. De med en liten, stabil glidning er vist å ha best resultat på lang sikt. Ustabil og stor glidning gir høyere sjanse for komplikasjoner og artroseutvikling på lang sikt.