Utredning av uklar hypoglykemi. Mistanke om insulinproduserende tumor (insulinom). Ved utredning av insulinom er det indisert å måle insulin, C-peptid og proinsulin under hypoglykemi (glukose <2,5 mmol/L). Differensialdiagnostisk for å skille mellom diabetes mellitus av type 1 og type 2 og insulinresistens.

Pasientforberedelse

Fastende.

Prøvetaking

Serumrør med gel 0,4 mL.

Insulin degraderes gradvis i romtemperatur. Holdbar 24 timers i kjøleskapet.

Rekvirenter utenfor sykehus må sende prøven avpipettert og frossen.

Insulin stimulert

Prøven tas 2 timer etter matinntak.

Serum må avpippeteres fra gelrør før forsendelse og innen 24 timer.

< 160 pmol/L

Kommentarer til referanseområdene

Insulinkonsentrasjonen stiger gradvis under svangerskapet. Øvre grense påvirkes av høy BMI. Hos friske personer er insulinutskillelsen pulserende. Insulinnivået i blodet stiger normalt kraftig etter et måltid, og det er derfor avgjørende for vurderingen å vite om prøven er tatt fastende.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet og Hormonlaboratoriet, Aker sykehus

Analyseres daglig.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Insulin er et hormon som produseres i beta-cellene i de langerhanske øyer i pankreas. Ved syntesen av insulin dannes først et proinsulin som så spaltes til ekvimolare mengder C-peptid og insulin. Den viktigste regulerende faktoren for utskillelse av insulin er glukosekonsentrasjonen i blodet. Om man skal måle insulin eller C-peptid avhenger av problemstillingen. Insulin er det biologisk aktive hormonet både i lever og perifert, men på grunn av en relativt lengre halveringstid i blodet er C-peptid et bedre mål på insulinsekresjonen enn insulin-konsentrasjonen. Årsaken er at 30-80% av utskilt insulin ekstraheres av leveren ved første passasje og gir en halveringstid på bare 5-8 minutter, mens mindre enn 10% av C-peptid ekstraheres, slik at halveringstiden for det blir 20-30 minutter.

Insulin har en meget kort halveringstid i blodet. En tilfeldig prøve reflekterer således dårlig den insulinmengden som utskilles fra β-cellene i pankreas. C-peptid har derimot lengre halveringstid i blodet og gir derfor et bedre mål på den endogene insulinproduksjonen. Insulinverdiene må sees i sammenheng med det aktuelle blodglukosenivået.

Høye verdier
Sees ved insulinresistens. For eksempel ved type 2 diabetes foreligger en kompensatorisk økt insulinsekresjon med høye fastende insulinkonsentrasjoner. Ved eksogent tilført insulin vil s-insulin være høyt samtidig som s-C-peptid er lavt. Ved insulinom med hypoglykemisymptomer vil man finne lav b-glukose og en parallell økning av insulin, C-peptid og proinsulin. Forhøyet insulinnivå påvises også ved Cushings syndrom, behandling med glukokortikoider, ved akromegali, leversykdommer, familiær fruktose- og galaktoseintoleranse og ved bruk av p-piller. Mye tyder på at personer med insulinkonsentrasjon i øvre halvdel av referanseområdet er insulinresistente, og at dette kan ha betydning for lipidprofil, blodtrykk og kardiovaskulær risiko (‘det metabolske risikosyndrom‘).

Lave verdier
Sees ved insulinavhengig diabetes mellitus type 1.

Feilkilder
Tilstedeværelse av insulin-antistoffer i blodet vil kunne gi falskt for høye eller for lave verdier avhengig av analysemetoden. Hemolyse, selv når den er svak, vil føre til falskt for lave prøvesvar.

ECLIA: Elektrokjemiluminescensimmunoassay, Sandwichprinsipp fra Roche Diagnostics.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav insulin-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 60 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.