Akutt kolsforverring

Klinikk: Hviledyspné, takypné ( >25/min), hoste, ekspektorat, takykardi, forlenget ekspirium, pipelyder, evt. cyanose. Bruk av aksessorisk resp. muskulatur. "Stille lunger" kan være uttrykk for svært alvorlig obstruksjon. Kols kan noen ganger ikke skilles fra astma. Kols-pasienter har ofte betydelig komorbiditet som påvirker prognosen.

• Pulsoksymetri
• Arterielle blodgasser liberalt ved behov
• Rtg thorax tas evt. for å utelukke andre tilstander (obs pneumothorax hos emfysempasienter)
• Lungefunksjonsundersøkelser (PEF, FEV1, FVC), gjøres ikke på dårlig pasient.
• Evt. S-teofyllin

Differensialdiagnoser

Astma, astma kardiale, pneumothorax, hyperventilasjon, lungeembolisme, alvorlig sepsis.

O₂ gis kontrollert på maske/nesekateter. Obs. kronisk respirasjonssvikt; slike pasienter kan ved O₂ tilførsel gå i CO₂ -narkose.

Medikamentell behandling

Som ved akutt alvorlig astma, men dokumentasjon for effekt av magnesiumsulfat er dårligere enn for akutt alvorlig astma. Antibiotika vil ofte brukes mer liberalt enn ved astma pga. økt mengde slim med purulent utseende.

Behandling med non-invasiv overtrykksventilasjon: Godt dokumentert effekt ved respiratorisk acidose, CO₂ retensjon. Se eget kapittel CPAP/BIBAP - Non-invasiv ventilasjon (NIV)

Respirator: Behov for respirator vurderes først og fremst ut fra klinikken (utslitt pasient). Pulsoksymetri, blodgassmonitorering: Forhøyet pCO₂ og lav pH tyder på en alvorlig tilstand, men sammenhold med evt. tidligere blodgassmålinger på pasienten. Ofte vil non-invasiv overtrykksbehandling kunne hindre intubering. Konferer i tide med lungebakvakt /anestesilege /konfereringsvakt. (Se avsnitt om lungesvikt). Ved langtkommet lungesykdom med et klinisk bilde som kan betraktes som sluttstadiet, hvor det ikke er behandlingstiltak som kan forventes å gi en bedring, må en vurdere om det er riktig å avstå fra intubering/respiratorbehandling. Vanskelig vurdering, konferer med bakvakt(er).

Bronkodilaterende narkosemidler. Diskuteres med vakthavende lunge- og anestesilege. Ketalar og halotan har bronkodilaterende effekt.

Vurdér om pasienten må ligge på intensivavdeling, lungeavdelingens intermediærstue eller kan behandles på vanlig post, evt. med telemetri. Overvåkes klinisk. Følges med pulsoksymetri og evt. arterielle blodgassundersøkelser hvis dårlig pasient. PEF- målinger morgen og kveld (beste av 3 forsøk) når tilstanden har bedret seg. Lungefunksjonsundersøkelser kan gjøres før utskriving. Rekvireres på poliklinikk for lungesykdommer og allergi (tlf. 19275).

Om nødvendig oppfølging på poliklinikk for lungesykdommer og allergi (tlf. 19280).