Anti-Xa-aktivitet (LMWH), P

Resultatet av anti-Xa-aktiviteten, kalibrert med kalibrator for lavmolekylært heparin (LMWH), er et uttrykk for den biologiske effekten av LMWH, og vurderer grad av hemming av faktor Xa under behandlingen. Det finnes ulike prinsipper for måling av anti-Xa-aktivitet (med og uten tilsetning av antitrombin). I Norge bruker de fleste laboratorier kun aktivitetsmåling uten tilsetning av antitrombin og informasjonen nedenfor er derfor basert på denne type måleprinsipp.

LMWH har i stor grad erstattet ufraksjonert heparin (UH) som parenteralt antikoagulasjonsmiddel fordi det i de fleste situasjoner har like god effekt og er enklere å administrere. Risikoen for heparinindusert trombocytopeni (HIT) er betydelig lavere for LMWH enn for UH. Både LMWH og UH utøver sin viktigste effekt ved at de binder til antitrombin og derved øker hemmingen av fremfor alt koagulasjonsfaktorene IIa og Xa. UH har en uforutsigbar doseeffekt og må derfor monitoreres med analysen APTT, men fordi LMWH har en mer forutsigbar doseeffekt, er det i de fleste tilfeller ikke nødvendig å monitorere behandlingen. Noen unntak finnes (se indikasjon), og i slike tilfeller kan man bruke funksjonsanalyser som måler grad av anti-Xa-hemming i plasma, da APTT ikke egner seg for monitorering av LMWH.

Ved vurdering av antikoagulasjonsgrad av andre faktor Xa-hemmere (UH og direkte faktor Xa-hemmere (rivaroksaban, apixaban)) kan man også benytte måling av anti-Xa-aktivitet, men da MÅ analysen være kalibrert mot det legemidlet man ønsker å måle (se eget kapittel om rivaroksaban, apixaban og edoxaban; DOAK-konsentrasjon, Xa-hemmere). Anti-Xa-aktivitet (LMWH) kan ikke benyttes til å si noe om konsentrasjonen av andre faktor Xa-hemmere. Felles kalibrator (unikalibrator) for UH og LMWH finnes ved enkelte laboratorier og analysen kan da i prinsippet benyttes til å monitorere begge medikamentene, men i de fleste tilfeller vil UH monitoreres med APTT og ikke anti-Xa-aktivitet.

Rutinemessig monitorering av LMWH er ikke indisert. Analysering av anti-Xa-aktivitet er stort sett kun indisert ved bruk av terapeutiske doser LMWH der det er mistanke om endret biodistribusjon av LMWH; spesielt ved betydelig overvekt, graviditet, barn (spesielt premature/nyfødte) og ved nedsatt nyrefunksjon (eGFR < 30 mL/min/1.73 m2) og hos hemodialysepasienter. Bestemmelse av anti-Xa-aktivitet kan også være nyttig dersom det ikke oppnås forventet effekt av LMWH-behandling eller ved blødning under behandlingen.

Anti-Xa-aktivitet kalibrert med LMWH kan IKKE benyttes til å vurdere konsentrasjon av rivaroksaban, apixaban eller edoxaban! Se eget kapittel om disse legemidlene (DOAK-konsentrasjon, Xa-hemmere).

Pasientforberedelse
Prøven tas ca. 4 timer etter injeksjon av LMWH for bestemmelse av terapeutisk konsentrasjon. Til sammen bør minst tre injeksjoner være gitt før prøve tas til vurdering for å oppnå "steady-state." Ved spørsmål om akkumulering kan det være nyttig å ta prøve rett før ny injeksjon (trough-verdi).

Prøvetaking
Ulike laboratorier har noe ulike kriterier for prøvehåndtering/holdbarhet. Kontakt derfor analyserende laboratorium eller analysehåndbok for det laboratorium prøven skal sendes til for informasjon om dette.

Behovet for monitorering av LMWH er begrenset (se indikasjon). Anti-Xa-aktiviteten bør vurderes i forhold til opplysninger i Felleskatalogen for det enkelte medikament. For enkelte pasientgrupper, som gravide og pasienter med kunstig hjerteventil med behov for tromboseprofylakse i form av terapeutiske doser/høydose LMWH, kan det foreligge særskilte retningslinjer.

Veiledende terapeutisk område:

Behandling: Ved LMWH-behandling bør anti-FXa-aktiviteten i prøve tatt ca. 4 timer etter subkutan injeksjon ligge mellom 0,5-1,0 IU/mL ved x 2 dosering per døgn og noe høyere (angitt litt ulikt i litteratur: 1,0-1,5 IU/mL, 1,0-1,6 IU/mL eller 1,0-2,0 IU/mL) ved x 1 dosering per døgn. For enkelte LMWH-preparat er terapeutisk område angitt i felleskatalogen. Noen anti-Xa-aktivitetsmetoder analyserer ikke høyere enn 1,0 IU/mL, og monitorering av behandling som gis 1 gang per døgn blir problematisk.

Profylakse: Noe lavere nivå enn ved behandling (0,2-0,4 IU/mL), men ved profylaktiske doser/lavdose LMWH er det svært sjelden indisert å måle anti-Xa-aktivitet.

Mistanke om akkumulering: Det kan være nyttig å måle trough-verdi (rett før ny injeksjon) og ved høy trough-verdi mistenkes akkumulering.

Tolkning ved analysering av andre faktor Xa-hemmere enn LMWH: Det er i litteratur angitt at terapeutisk område for behandling med intravenøs UH er 0.3-0.7 IU/mL. Konsentrasjon av DOAK (f.eks rivaroksaban, apixaban og edoxaban) kan ikke analyseres ved hjelp av anti-Xa-aktivitet kalibrert for LMWH/UH. En normal anti-Xa-aktivitet (kalibrert med LMWH/UH) < 0.1 IU/mL kan imidlertid benyttes til å bekrefte at konsentrasjonen av rivaroksaban, apixaban og sannsynligvis edoxaban er svært lav/ikke tilstede, men ulike anti-FXa-metoder kan ha ulik sensitivitet for disse legemidlene. Anti-FXa-aktivitetsmåling med hhv. rivaroksaban, apixaban og edoxaban som kalibratorer kreves for å kunne si noe om konsentrasjonen av disse medikamentene.