Svangerskapsomsorg

Friske kvinner med normale graviditeter og antatt friske fostre. Kvinner med høy risiko for svangerskapskomplikasjoner dekkes av andre kapitler i Veileder i fødselshjelp utgitt av Norsk gynekologisk forening (NGF).

Dette kapitlet i Veileder i fødselshjelp (NGF) følger norske og engelske retningslinjer123, som inkluderer et brukerperspektiv og bygger på en kunnskapsbasert medisinsk litteraturgjennomgang.

Vår anbefaling er at gravide med et normalt svangerskap bør få tilbud om et basisprogram slik det er beskrevet i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen utgitt av Helsedirektoratet (Hdir)2.

Tabell 1. Oversikt over anbefalt innhold i svangerskapsomsorgen^§

I nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (Hdir) anbefales et basisprogram for å fremme helse og mestring hos den gravide, samt forebygge både under- og overbehandling av friske gravide. Basisprogrammet er veiledende og ikke uttømmende. Våre anbefalinger er ment som et supplement til basisprogrammet beskrevet i de nasjonale retningslinjene (Hdir).

Vår anbefaling er at gravide bør følges opp etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) og at oppfølging av gravide med spesiell risiko gjøres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten4. Risiko kan oppstå i svangerskapet, eller basere seg på den gravides anamnese.

Bakgrunn for anbefaling: I perioden 2015-2017 hadde gravide i Norge i snitt fem konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten i løpet av svangerskapet5. Ved å fremme god henvisningspraksis til spesialisthelsetjenesten minimerer vi risikoen for både over- og underforbruk av tjenesten4. For å få til dette er vi avhengige av et godt tverrfaglig samarbeid mellom jordmødre og fastleger, samt mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Våre anbefalinger for å sikre god henvisningspraksis tar utgangspunkt i føringer fra Helsedirektoratet6 og Den norske legeforenings Mer er ikke alltid bedre-kampanje7. I tråd med Samhandlingsreformen8 bør helsehjelp utføres etter LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå)4.

Tabell 2. Gravide med økt risiko for komplikasjoner^§

Vi anbefaler at helsepersonell konfererer med/henviser den gravide til spesialisthelsetjenesten ved følgende funn:

• Gravide med kjente risikofaktorer for preeklampsi bør vurderes på første svangerskapskonsultasjon. En oversikt over kjente risikofaktorer er listet i kapittel 8 (Preeklampsi) i nasjonal faglig retningslinje (Hdir). For oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten, se anbefalingene i kapittel Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi i Veileder i fødselshjelp (NGF). Dersom det identifiseres risikofaktorer som gir indikasjon for ASA-profylakse i svangerskapet anbefaler vi at fastlege skriver resept og at kvinnen starter profylakse fra uke 12 og senest før svangerskapsuke 16.
• Forhøyet blodtrykk i svangerskapet (som bekreftes ved repetert måling etter for eksempel 15 minutter hvile): Se anbefalingene i kapittel Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi i Veileder i fødselshjelp (NGF). Les forøvrig også kapittel 8 (Preeklampsi) i nasjonal faglig retningslinje (Hdir).
• Høy KMI: Oppfølging av gravide med høy KMI er beskrevet i kapittel 3 (Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving) i nasjonalt faglig retningslinjer (Hdir). Les førøvrig kapitlet Adipositas i svangerskap og fødsel i Veileder i fødselshjelp (NGF).
• SF-mål: Det er ikke unormalt med verdier i området mellom 2,5 og 10-percentilen. Det kan være et tegn på begynnende veksthemming og bør sammen med kvinnens øvrige risikoprofil vurderes individuelt. I tråd med kapittel 2 (Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen) i nasjonal faglig retningslinjer (Hdir) anbefaler vi at verdier ≤ 2,5 persentilen henvises til spesialisthelsetjenesten for videre utredning. Vi anbefaler ikke rutinemessig henvisning ved avflatende SF-mål. Det er ikke vist prediktiv effekt av avflatende målinger, når fødselsvekt er utfallet9. Vi anbefaler ikke rutinemessig henvisning ved høyt SF-mål10. SF-måling brukes i den alminnelige svangerskapsomsorgen som et screeningverktøy for å identifisere risiko for small-for-gestational-age.
• Lite liv: les kapitlet Lite liv i Veileder i fødselshjelp (NGF), og kapittel 10 (Fosteraktivitet) i nasjonal faglig retningslinje (Hdir). Kvinnen kan selv ta direkte kontakt med planlagt fødested ved spørsmål om lite liv.
• Ekstrasystoler hos foster: føtale rytmeforstyrrelser er ikke uvanlig, og får sjelden konsekvenser for svangerskap eller fødsel11. Vi anbefaler derfor ikke rutinemessig henvisning ved enkeltstående observasjoner.

Vi anbefaler at gravide med anemi i utgangspunktet håndteres av primærhelsetjenesten. Les kapitlet Anemi og graviditet i Veileder i fødselshjelp (NGF) for utredning og behandling av gravide med anemi i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre kan en lese om rutinemålinger i blodet til gravide i kapittel 5 (Rutinemålinger i blodet til gravide) i nasjonal faglig retningslinje (Hdir).

Fysiske og psykiske helseforhold som er assosiert med økt risiko for komplikasjoner er beskrevet i nasjonale retningslinjer (Hdir)2. Individuelle vurderinger er nødvendig. Ved alvorlige psykiske lidelser anbefales det at den gravides fastlege involveres i oppfølgingen2. Det er viktig at klinikere er oppmerksomme på den stadige endringen i fødselspopulasjonen i Norge12, og at de tar hensyn til ny kunnskap og sårbarhetsfaktorer når de vurderer risiko og behov for tverrfaglig samarbeid og/eller henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Vår anbefaling er at helsepersonell bør gi gravide og de som planlegger graviditet følgende konkrete smittevernråd for å forebygge infeksjoner under graviditeten:

• Ved omgang med småbarn anbefales håndvask med såpe og varmt vann etter bleieskift, tørk av rennende nese hos barnet og etter mating.
• Unngå å dele bestikk, tannbørste eller mat med barnet.
• Unngå å putte barnets smokk i egen munn.
• Kyss gjerne barnet på kinn og panne, men ikke på munnen.

Vår anbefaling er at gravide anbefales vaksiner i tråd med det som til enhver tid anbefales av Folkehelseinstituttet13. I tråd med Folkehelseinstituttets vaksinasjonsveileder for helsepersonell anbefaler vi at gravide tilbys vaksiner mot kikhoste, influensa og covid-1913.

Mat og drikke gravide bør unngå for å minimere risikoen for matbårne infeksjoner er beskrevet på nettsidene til Helsenorge. Anbefalinger knyttet til forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravide kan leses i kapittel 6 i nasjonal faglig retningslinje (Hdir). Det finnes også kapitler om Bakterielle infeksjoner og Virale infeksjoner hos gravide i Veileder i fødselshjelp (NGF).

Våre anbefalinger når det gjelder forebygging av infeksjoner i svangerskapet tar utgangspunkt i en rekke kilder1415161718.

Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Norsk Helseinformatikk (NHI) har en oppdatert nettside med reiseråd til gravide19. Nettsiden inkluderer informasjon om vaksinasjon, smitte fra mat og andre næringsstoffer, smitte gjennom myggstikk og flyreise.

Anbefalte tiltak vil variere i forhold til type reise, varighet og hvordan helsetilstanden til den gravide er.

Svangerskapsomsorgen skal identifisere friske gravide/fødende og kvinner med risiko for komplikasjoner ut fra en risikovurdering etter gitte kriterier og henvise til det fødetilbudet som er best tilpasset kvinnen og fosterets behov. Les nasjonale retningslinjer for fødselsomsorgen (Hdir) for oppdaterte føringer.