Primære beinsvulster forekommer forholdsvis hyppig mens klinisk signifikante tumores er sjelden. Den sanne insidensen av benigne beintumores er ikke kjent, radiologiske studier indikerer at en stor andel av befolkingen har klinisk indolente lesjoner.

Det finnes ingen data angående epidemiologien av benigne beintumores, de fleste er tilfeldige bifunn når undersøkelsene er tatt på grunn av andre tilstander. Som ved bløtdelssvulster antar man at de benigne er 100 x hyppigere en maligne.

Som oftest uspesifikk. De fleste er klinisk asymptomatiske og diagnostiseres som tilfeldige funn på røntgen tatt i forbindelse med skader.

• smerter
• hevelse
• patologisk fraktur
• nevrologiske forandringer /funkjsonstap
• tilfeldig bifunn

Hyppigste benigne beintumores

• Osteochondrom (Exostose)
• Osteoid osteom
• Osteoblastom
• Kjempecelletumor
• ABC (Aneurysmal Beincyste)
• Fibrøs dysplasi
• Enchondrom
• Simple bone cyst
• NOF (Non-ossifying-Fibroma)

Eksostose		Osteoid osteom		ABC

Viktige parametre er tumor lokalisasjon (epifyse, diafyse, metafyse), størrelse, marginer og periostal reaksjon. Noen tumores er hyppigere i spesifike lokalisasjoner.

• RTG: Fortsatt viktigst
• CT: gir ytterlig informasjon, brukes først for tumores som oppstår i flate knokkler eller aksialskjelletet og til å fremstille tynne periostale reaksjoner.
• Brukes til CT veiledet biopsi og radiofrekvensablasjon.
• MR: brukes sjeldnere, nyttig for å fremstille væske-speil i blodfylte hulrom (ABC)

Røntgenbilder av beintumores bør sendes til konsultasjon ved sarkomsenter dersom man ikke sikkert kan stille diagnosen osteocartilaginær exostose eller simpel beincyste. Hos barn kan exostoser føre til vekstforstyrrelser, og man må vurdere henvisning til barneortoped.

Basert på kliniske og radiologiske funn bestemmes om det er behov for biopsi.

Avhengig av diagnosen og klinikk. De fleste asymptomatiske tilfeldig påviste lesjoner trenger ingen behandling.

Noen eksempler:

Exostose (Osteochondrom)

• Definisjon: Benign neoplase som stammer fra en misplasert øy av fysebrusk som vokser og modner i takt med enchondral ossifikasjon.
• Behandling: Avmeisling dersom de er symptomatiske.

Obs: risiko for malign transformasjon (sekundær perifer chondrosarkom) er estimert il 1 % for solitære og opp til 5 % for multiple osteochondromer. Det er størst risiko for sentrale lokalisasjoner.

Enchondrom

• Definisjon: Benign, intramedullær lesjon av veldifferensiert hyalin brusk.

• Behandling: Mesteparten av enchondromer blir tilfeldig oppdaget og trenger ingen biopsi eller kirurgisk behandling.

Simple bone cyst

• Definisjon: intrameddulær, uniloculær cyste. Fylt med serøs væske.
• Klinikk: som oftest asymptomatisk.
• Behandling: Trenger som oftest ingen behandling. En patologisk fraktur kan indusere tilheling i cysten. De fleste patologiske frakturer tilheler med konservativ behandling. En sjelden gang må man fiksere frakturen, eventuell curretage og bein graft.

Osteoid osteom

• Definisjon: Liten benign tumor som består av osteoid og har en ring av reaktiv beinvev rundt.
• Typisk funn er et ca 1-2 cm stor rund området med osteolyse (såkalt NIDUS) med sklerotisk bein rundt. Av og til er det sklerotiske området så tykk at man ikke kan se nidus bortsett fra på CT.
• Klinikk: Smerter er ofte det eneste symptom, typisk økende om natten, som lindres av NSAIDs.
• Behandling: CT veiledet termoablasjon.

GCT- Kjempecelletumor

• Definisjon: en benign intramedullær tumor som består av mononucleære celler og osteoclast-aktige kjempeceller
• Kan være lokal aggressiv og har en ikke forutsigbar vekstmønster.
• Klinikk: preges av smerter og hevelse, evt med redusert bevegelighet i leddet og av og til patologisk fraktur.
• Behandling: Kurretasje og fylling av defekten med beinsement. (10-15 % residiv). Eventuell medikamentell behandling med Denosumab (spesielt ved residiv).

ABC – Aneurysmal beincyste

Definisjon: Benign tumor som karakteriseres av cystiske hulrom som er kledd av en «hinne» bestående av spindelceller, inflammatoriske celler, kjempeceller (giant cells) og histiocytter samt hemosiderin avleiringer.

Hulrommet er fylt med blod (i motsetning til simpel beincyste)

Klinisk bilde: smerter og hevelse som typisk har vart i mindre en 3 måneder.

Behandling: Perkutan, som oftest CT-veiledet sklerosering med polidocanol (Først aspirasjon av cysteinholdet og så injeksjon).

Behandlingen gjenntaes ved behov flere ganger med noen ukers mellomrom til symptomfrihet og radiologisk tilheling.

Kontroll etter avtale på OT-tumor-poliklinikk.