Seksuelle overgrep

Vold og seksuelle overgrep kan påvirke graviditet og fødsel. Derfor anbefaler vi at temaene inngår i svangerskapsoppfølgingen i primærhelsetjenesten, og at kvinnen ved behov får tilbud om å planlegge fødselen med lege og/eller jordmor på sykehuset. (IV)

Seksuelle overgrep er en betegnelse som inkluderer alle former for seksuelle krenkelser der en person truer, tvinger eller lokker en annen til seksuelle handlinger.1 Dette kan også omfatte seksuelle handlinger uten fysisk kontakt, for eksempel digitalt.2 Voldtekt regnes som det mest alvorlige og voldelige overgrepet.

Forekomsten av seksuelle overgrep er vanskelig å tallfeste på grunn av kulturelle forskjeller, kompleksiteten i overgrepenes natur, ulike definisjoner og underrapportering. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har 1 av 5 kvinner opplevd voldtekt ved makt, hvorav halvparten var under 18 år. Overgriperen er oftest en partner eller ekspartner. I tillegg har 1 av 20 kvinner opplevd seksuelle krenkelser digitalt.3

Svangerskap og fødsel kan være sårbare perioder, da kroppslige forandringer kan minne om tidligere overgrep, og andre helseproblemer kvinnen har etter overgrep kan forverres. For noen kan svangerskap og fødsel aktivere minner om tidligere overgrep for første gang. Gravide som har opplevd overgrep bruker mer helsetjenester og rapporterer flere svangerskapsplager. De har flere ultralyder og innleggelser for ekstrem svangerskapskvalme, smerter eller for tidlige rier. Risikoen for igangsatt fødsel, blødning etter fødsel, og operativ avslutning med vakuum eller keisersnitt er høyere.3456 Studier viser at tidligere traumer kan reaktiveres under fødsel, uavhengig av fødemåte.7

Seksuelle overgrep er et sensitivt tema, og mange kvinner snakker ikke om det. Tidligere voldtektstraumer kan reaktiveres, spesielt ved den første fødselen, dersom fødselshjelpere ikke er klar over det. Det er viktig at rutiner og prosedyrer under fødsel tilpasses disse kvinnenes behov. En spontan vaginal fødsel uten intervensjon kan i noen tilfeller gi kvinnen en ny og positiv opplevelse av kontroll, men det er viktig å lytte til hennes ønsker. Kvinner med overgrepserfaringer bør ikke undersøkes unødvendig eller ofte. God forberedelse før undersøkelser, kontinuitet i omsorg og god kommunikasjon er essensielt, og kvinnene bør være involvert i behandlingsbeslutninger. Fødselshjelpere oppfordres til å snakke direkte til kvinnen med god øyekontakt. Ryggleie bør unngås i noen tilfeller. Kvinnene bør gis god tid, spesielt i utdrivningsfasen ved vaginal fødsel.