Behandlingen av rusmiddelavhengighet er tverrfaglig og innebærer på samme tid å ta hensyn til pasientens somatiske eller psykiske sykdommer og sosiale vanskeligheter i tillegg til rusmiddelbruk. Summen av flere behandlingstilnærminger er det som gir best resultat. Medikamentell behandling retter seg hovedsakelig mot å dempe abstinenssymptomer eller trang til å ta rusmidler.
Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Vår erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling.
Disulfiram (Antabus)
Kan brukes dersom målet er totalavhold for en kortere eller lengre periode Ofte dårlig compliance ved langtidsbehandling, det er viktig at pasienten er godt motivert. Obs. kontraindikasjoner!
Acamprosat (Campral)
Effektiv for å opprettholde avholdenhet, best egnet ved alkoholisk hepatitt eller leverenzymer inntil 3-5 ganger over øvre normalområde. Kontaindisert ved Child-Puch C. Ifølge UpToDate er Campral best egnet ved følgende symptombilde: Økt angstnivå, fysisk avhengighet (dvs. alvorlige abstinenssymptomer), ikke familieanamnese for alkoholproblemer og sen debutalder. Det synes som om Campral har bedre effekt på kvinner.
Naltrekson (Naltrexone)
Egnet for å redusere alkoholmengden. Ifølge Up-to-date er naltrekson best egnet ved følgende symptombilde
Nalmefen (Selincro)
Dette medikamentet er ennå (mai 2015) lite prøvd i Norge. Det antas å dempe trangen til å drikke store mengder alkohol, men er ikke farlig å kombinere med alkoholinntak.
Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Medikamentene i LAR er sterke opioider med lang halveringstid. De binder seg til opioidreseptorene i kroppen og forhindrer at pasienten utvikler abstinenssymptomer. På grunn av lang halveringstid er det som regel tilstrekkelig med en dose per døgn. LAR-medikamentene tar fokus bort fra stadig jakt etter rusmidler og dempning av abstinenssymptomer slik at en kan konsentrere seg om behandling av helseproblemer, finne seg bolig og arbeid eller etablere et rusfritt nettverk.
Metadon
Opioid-fullagonist, finnes i mikstur.
Buprenorfin (Buprenorphine og Subutex)
Partiell agonist på opioidreseptoren. Sublingualtablett. Stor first-pass-effekt. Har «tak-effekt» ved høye doser, dvs. at øket dose ikke fører til øket virkning.
Buprenorfin som depot injeksjon (Buvidal)
Ukentlig eller månedlig i.m. injeksjoner. Administreres av LAR og gis av helsepersonell.
Buprenorfin med nalokson (Suboxone)
Finnes som sublingualtablett og sublingualfilm og inneholder naloksone som ved intravenøs injeksjon delvis vil antagonisere virkningen av buprenorfinen og på denne måten forhindre overdose og minske ruseffekten. Når Suboxone blir tatt sublingualt vil naloksonkomponenten ikke passere slimhinnen, men i stedet bli svelget, tatt opp i tarmen og gjennomgår så metabolisering i leveren.
Heroinassistert behandling
Ved noen LAR-enheter i Norge gis heroinassistert behandling i form av injeksjoner flere ganger daglig. Dette er en spesialisert behandling som kun skal administreres av særlig utdannet helsepersonell.
Klonidin (Catapressan)
Sentralt virkende alfa 2 agonist demper opioidabstinenser, men har hypotensjon som vanligste bivirkning.
UpToDate anbefaler bruk av enten nikotinsubstitusjon (kombinasjon av depot- og hurtigvirkende preparater) eller medikamenter som Vareniklin (Champix) eller Bupropion (Zyban) i tillegg til rådgivning for røykeslutt. Disse medikamentene gir kraftige bivirkninger hos noen pasienter. Studier har vist at sjansen for å klare å slutte å røyke øker med 2-3 ganger ved bruk av nikotinsubstitusjon eller medikamenter. Meta-analyser viser nokså lik effekt av enten substitusjon eller medikamenter. Vareniklin kan se ut til å ha en noe bedre effekt, men er nå under særskilt overvåkning på grunn av mistanke om at preparatet kan forverre depresjon eller gi selvmordstanker.