A-disseksjon involverer aorta ascendens og kan strekke seg gjennom buen og hele descenderende aorta. B-disseksjon involverer kun aorta etter siste buekar. Kronisk disseksjon er til stede mer enn 14 dager etter symptomdebut eller ved tilfeldig oppdagelse.
Gjennom rift i intima, sekundært til en degenerert media, baner blodstrømmen seg vei i media i en ny kanal (falskt lumen). Ruptur av adventitia med blødning inn i perikard eller pleura kan oppstå raskt, med fatal utgang.
Klinikk
Plutselige, sterke "spjærende" brystsmerter som ofte radierer til nakke, bakre thorax og abdomen. Nevrologiske fenomener (ofte intermitterende) kan skyldes okklusjon av arterier til ryggmargen eller affeksjon av sentrale kar til hjernen. Puls-/BT-asymmetri på armer/halskar. Klinikken kan simulere og/eller inkludere hjerteinfarkt (affeksjon av koronararteriene).
Diagnostikk
Klinikken vil ofte være typisk, iallfall når hjerteinfarkt er utelukket (ekkokardiografi og troponiner). Intermitterende nevrologiske fenomener kan imidlertid komplisere diagnostikken. Kirurg kontaktes snarest ved mistanke om ruptur mhp. videre diagnostikk, evt. ø.hjelp-operasjon.
Behandling
Kirurgi sikter mot å forebygge ruptur, tamponade og stanse aortainsuffisiens.
Disseksjon i aorta descendens.
Klinikk
Som ved A-disseksjon, men smertene er oftest lenger distalt og fra ryggen. Nevrologiske fenomener kan skyldes okklusjon av arterier til ryggmargen.
Diagnostikk
Klinikken vil ofte være typisk; uten kompliserende cerebral nevrologi som ved A-disseksjon. Kirurg kontaktes snarest ved mistanke om ruptur mhp. videre diagnostikk, evt. ø.hjelp-operasjon.
Behandling
Dissekerende aneurismer i descendens kan ofte behandles konservativt. Indikasjon for kirurgi er persisterende, tilbakevendende brystsmerter, aortaekspansjon, periaortalt hematom eller mediastinalt hematom. Stentgraft er aktuelt, men sjelden akutt.