Eksplosjonsskader

Ved eksplosjonsskader vil lagret energi spaltes kjemisk meget raskt og avgir gass og varme. Eksplosjon er en rask forbrenning. Dette gir ulike fysiske fenomener, og skader etter eksplosjon kan være svært sammensatt. Både stumpe, penetrenede, kjemiske og termiske skademekanismer kan være involvert hos samme pasient.

Flammen fra eksplosjonen kan gi brannskader hos pasient som har vært nær eksplosjonen. Brannskadene avviker ikke fra andre brannskader, men er ofte overfladiske («flash burns»).

Inhalasjon av toksiske forbrenningsgasser ses vanligst etter eksplosjon i lukket rom. Det kan gi en kjemisk pneumonitt med et ARDS-liknende sykdomsbilde med hypoxi. Dette kan manifestere seg etter flere timer og opp til to døgn etter skaden.

Fragmenter fra beholderen rundt eksplosivet eller nærliggende omgivelser kan gi høyenergetiske sårskader som ved skuddskader med kaviteringsfenomener og vevsødeleggelse utenom sårhulen.

Sjokkbølgen er en sterk kompresjon av mediet rundt eksplosjonen. Dette komprimerte høyenergi-skallet farer ut fra eksplosjonen med supersonisk hastighet som raskt faller til lydens hastighet. Energien når maksimum i løpet av millisekunder. Sjokkbølgen oppfører seg fysisk som en lydbølge og reflekteres rundt hjørner og ned i skyttergraver. Når den reflekteres fra overflaten mellom to medier med forskjellig akustisk impedans (produktet av lydhastighet og tetthet), avgis energi og sønderrivninger kan oppstå som i lever. Tarmrupturer kan oppstå ved avgitt energi i skillet mellom væske og luft. Skade av trommehinnene er vanligste tegn på sjokkbølgeskade og hemotympanon nærmest patognomonisk ved slike traumemekanismer.

Lungeskader kan oppstå ved at sjokkbølgen komprimerer alveolene og tilfører dem energi som lagres som varme. Når sjokkbølgen har passert, utvider den varme luften seg og alveolene eksploderer. Det gir diffus lungeskade med blod og væske i alveolene og nedsatt gassveksling. Både røntgenologisk og klinisk er bildet som ved posttraumatisk lungesvikt. Kliniske symptomer kan komme etter flere timers intervall. Behandlingen av lungesvikten er å opprettholde oksygeneringen, med respirator hvis nødvendig. Tilstanden går over av seg selv i løpet av dager hvis den ikke kompliseres av lungeinfeksjon.

Lydhastigheten i vann er høyere enn i luft. Indre skade fra sjokkbølge er derfor hyppigere hos pasienter som har vært nær en eksplosjon i vann enn i luft.

Trykkbølgen, eksplosjonsvinden, oppstår når eksplosjonsgassene ekspanderer raskt og forskyver mediet rundt seg. Den er subsonisk og kommer etter sjokkbølgen. Det kan gi sønderrivninger og brudd direkte eller det kan gi skader når pasienten kastes overende. Vann forskyver seg mindre enn luft og trykkbølgeeffekten avtar raskt i vann.

Sårskader etter eksplosjoner behandles generelt som skuddskader (se over). Man skal ved behandling av eksplosjonsskader være særlig oppmerksom skadesonen (zone of injury), energien avgitt ved eksplosjoner respekter ikke anatomiske grenser og organer langt unna den åpenbart primære skaden kan være affisert.

Antibiotika eller steroider profylaktisk har ikke dokumentert effekt verken ved inhalasjonsskade eller sjokkbølgeskade av lungene.