Mikrobiologi - svarrapportering og tolkning

Når analysen er ferdig, vil alle svar med signifikante funn, bli gjennomgått av en av avdelingens leger. Der det er nødvendig, vil svaret kommenteres i lys av de kliniske opplysningene som er oppgitt på rekvisisjonen.

Skriftlig svar, på papir eller elektronisk, sendes til henvisende lege så snart undersøkelsen er ferdig. Det legges i tillegg til en kopi av svaret i sykehusets journalsystem DIPS dersom ikke pasienten har reservert seg mot dette. Hvis det på henvisningen er bedt om kopi av svar til for eksempel fastlege sendes kopi av svaret dit. Svar på prøver fra pasienter som er innlagt på Ahus, rapporteres til avdelingen hvor pasienten er innlagt. Ved funn som er særlig viktig for behandling av pasienten, eller hvor det er viktig å hindre smittespredning, gis det telefonsvar og/eller foreløpig skriftlig svar.

Svar gis ikke direkte til pasient eller pårørende. Disse må få svaret fra rekvirenten.

Ved særlig viktige funn ringer laboratoriet ut foreløpig svar. Telefonbesvarelser dokumenteres i vårt laboratoriedatasystem. Den som mottar telefonbeskjed om analysesvar, skal skrive resultatene ned og gjenta alle svar som en kontroll på at beskjeden er oppfattet riktig. Hvis telefonbeskjeden mottas av annet personell enn lege, må beskjeden gis videre til behandlende lege umiddelbart.

Telefonhenvendelser til laboratoriet
For å ivareta konfidensialiteten besvarer laboratoriet ikke ut prøvesvar ved telefonhenvendelser fra pasient eller pårørende.

Ved besvarelse vil en spesialist i medisinsk mikrobiologi vurdere resultatet ut fra de kliniske opplysninger som er gitt på henvisningen. Det er derfor særdeles viktig at det gis tilstrekkelige opplysninger om indikasjonen for undersøkelsen. Prøvene besvares vanligvis fra 1 til 10 dager etter mottagelsen.

IgM og IgG
Antistoffer av IgM type ser man typisk ved primærinfeksjon. Disse forsvinner gjerne noen måneder etter sykdomsdebut. Påvisning av IgM-antistoffer kan derfor tale for aktuell eller nylig gjennomgått infeksjon. Ved reinfeksjoner ses ikke alltid IgM-utvikling.

IgG-antistoffer dannes ofte noe senere ved primærinfeksjon, men kan persistere livet ut. Påvisning av IgG antistoffer sier vanligvis ikke noe om infeksjonstidspunktet, men er en parameter for tidligere gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon.

Signifikant titerstigning
Ved hjelp av serumpar hvor første prøve (akuttfaseprøve) er tatt tidlig i sykdomsforløpet, og andre prøve (rekonvalesensfaseprøve) tatt 1 – 2 uker etter akuttfaseprøven, vil en økning i IgG-antistoffer kunne avsløre en aktuell infeksjon. Hvor stor denne økningen må være for å regnes som signifikant, vil avhenge av type infeksjon og testens egenskaper.

Signifikant titerfall
Av og til kan det også være nyttig å ta ny prøve sent i forløpet for å påvise et signifikant titerfall. Dette gjelder særlig der pasienten først kommer til undersøkelse etter at den akutte fasen av sykdommen er over.

Høyt titer
For noen infeksjonsimmunologiske tester vil et enkelt høyt IgG-titer kunne sannsynliggjøre aktuell eller nylig infeksjon. Det forutsetter at en har kjennskap til antistoffnivået i normalbefolkningen og at prøvesvaret vurderes opp mot 1. sykdomsdag.