Oksygen (pO2, sO2, FO2Hb, p50)

Vurdering av oksygentransporten fra atmosfærisk luft til mitokondriene ved tilstander som lungesykdom, sirkulasjonsforstyrrelser, kunstig ventilasjon, gassforgiftning, oksygenbehandling.

Pasientforberedelse
Ved endring av oksygentilførsel til pasienten (f.eks. endring av fraksjon inspirert oksygen hos en respiratorpasient) bør man vente 20 minutter før prøve til pO₂ tas.

Prøvetaking
Blodet tas anaerobt i heparinisert sprøyte fra en arterie. Sprøyten fylles minst halvfull. Analyseres umiddelbart, men dersom dette ikke lar seg gjøre, kan prøven oppbevares i romtemperatur i inntil 30 min gitt at det ikke foreligger trombocytose, leukocytose, atypisk metabolisme, hurtig koagulasjon o.l. (Oppbevaring av plastsprøyte på isvann medfører økt oksygenpermeabilitet og dermed noe økning av pO₂.)

pO₂

sO₂

Kommentar

Eldre har normalt lavere verdier

Oksyhemoglobindissosiasjonskurven (ODC) (se figur under) illustrerer grovt sammenhengen mellom pO₂ og sO₂ og hvordan dissosiasjonskurven påvirkes av ulike faktorer. En venstreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har økt affinitet for oksygen sammenliknet med det som er tilfellet i arterielt blod hos friske, og da kan man se kombinasjonen av høy sO₂ og lav pO₂. En høyreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har redusert affinitet for oksygen (som i f.eks. venøst blod).

Høye verdier

• pO₂: Kunstig oksygentilførsel, det tar 15–20 min fra man slår av oksygentilførselen til pO₂ faller til verdien pasienten har ved inhalasjon av romluft. Tilblanding av luft i blodgassprøyta.
• p50: Forhøyet verdi er uttrykk for at hemoglobin har redusert affinitet for oksygen og ses som en høyreforskyvning av ODC. Ses ved acidose, hypertermi og mye 2,3-DPG i erytrocyttene (ved tilstander som gir hypoksi) samt ved tilstedeværelse av hemoglobinvariant med redusert affinitet for oksygen (sjelden).

Lave verdier

• pO₂: Lungesykdom, akutt og kronisk. Oksygenfattig innåndingsluft. Feil prøvemateriale (venøst i stedet for arterielt blod).
• sO₂: Lungesykdom. Uttalt shunting. Oksygenfattig innåndingsluft. Feil prøvemateriale (venøst i stedet for arterielt blod).
• FO₂Hb: Fortrengning av oksygen fra hemoglobin (kullosforgiftning eller forgiftning med andre gasser). Methemoglobinemi.
• p50: Redusert verdi er uttrykk for at hemoglobin har økt affinitet for oksygen og ses som en venstreforskyvning av ODC. Ses ved alkalose, hypotermi og lite 2,3-DPG i erytrocyttene (f.eks. i gammelt blodbankblod), kullosforgiftning samt ved tilstedeværelse av hemoglobinvariant som gir økt affinitet for oksygen (sjelden).

Oksygenparametrene pO₂, sO₂, FO₂Hb og p50 inngår alle i blodgassanalysen.

pO₂ uttrykker mengden av oksygen løst i plasmadelen av blodet, dvs. partialtrykket av oksygen i plasma. pO₂ påvirkes av flere faktorer: oksygeninnholdet i innåndingsluften, diffusjonen av oksygen fra alveolene til kapillærblodet, grad av shunting (dvs. den andel av hjertets minuttvolum som ikke oksygeneres ved passasje gjennom lungene).

sO₂, oksygenmetning, oppgis ofte i prosent og er et uttrykk for hvor stor andel av hemoglobinet tilgjengelig for oksygentransport som faktisk binder oksygen:

(oksyhemoglobin / hemoglobin tilgjengelig for oksygentransport (oksyhemoglobin + deoksy­hemoglobin)) × 100 %

Hos friske som puster luft ved havets overflate er hemoglobinet 96–98 % mettet med oksygen (arterielt blod). Det er altså kun en liten del av hemoglobinet som har ledig oksygentransportkapasitet. Dette betyr at selv om man øker oksygeninnholdet i inspirasjonsluften i betydelig grad, og dermed også øker pO₂, vil dette ha kun liten effekt på sO₂.

FO₂Hb, også ofte oppgitt i prosent, er lavere enn sO₂ fordi dette er et uttrykk for fraksjonen av alt hemoglobin, uavhengig av om det er tilgjengelig for oksygentransport eller ikke, som binder oksygen:

(oksyhemoglobin / alt hemoglobin (oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, MetHb, COHb, m.m.)) × 100 %

Ved kullosforgiftning vil både pO₂ og sO₂ være nær normale, mens FO₂Hb vil være redusert.

p50 er den pO₂-verdien som svarer til 50 % metning av hemoglobinet (sO₂ 50 %). Syre-baseforstyrrelser, hypo-/hypertermi og innholdet av 2,3-DPG i erytrocyttene påvirker p50.