Medisinsk nødmeldetjeneste

1. Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp
2. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Kap. 2.
3. Lovdata

Den medisinske nødmeldetjenesten er definert som et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten, der kommunenes legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer (116 117) og medisinsk nødtelefon (113) inngår. Noen AMK sentraler har spesialfunksjoner:

• Luftambulanse AMK (LA-AMK), AMK-sentral med ansvar for koordinering av ambulansehelikoptertjenesten
• Regional AMK (R-AMK), AMK-sentral med regional koordineringsfunksjon, funksjonen er lagt til traumesenteret i regionen.

AMK-sentralene har som hovedoppgave å håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand. Herunder å gi nødvendige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette, koordinere og følge opp akuttmedisinske oppdrag. Det innebærer også å iverksette varsling ( nasjonal trippelvarslingsprosedyre) ved behov for samtidig innsats fra flere nødetater, samt varsle andre AMK-sentraler, kommunale legevaktsentraler og hovedredningssentralene (HRS) ved behov. AMK formidler informasjon til mottakende sykehus/traumeteam. Nærmere krav til ansvar, oppgaver og organisering av nødmeldetjenesten fremgår av akuttmedisinforskriften.

Det er i dag 16 AMK-sentraler som håndterer nasjonalt medisinsk nødnummer (113). AMK sentralene håndterte i 2021 totalt 669 284 samtaler på 113, varierende fra ca. 8600 - 234 000 til de ulike sentralene. AMK-sentralene er bemannet med sykepleiere (medisinske operatører) og ambulansearbeidere (ressurskoordinatorer), og benytter Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp som beslutningsstøtte for å fastsette korrekt respons og gi systematisk telefonveiledning til innringer.

Ved melding om trafikkulykke/ store ulykker skal AMK-sentralen rutinemessig alarmere ambulanse, varsle politi og brann- og redningstjenesten (trippelvarsling), samt varsle lokal legevaktslege, og legevakt-sentral. Operatøren skal også vurdere å varsle luftambulanse/legebil/spesialambulanse, AMK-lege og akutthjelper.

Innsatspersonell fra politi, brann og helse kommuniserer via Nødnett under pågående utrykning og innsats på skadestedet. Akuttmottakene kan kommunisere direkte med innsatspersonell via egen kommunikasjonsterminal.

Ved melding om alvorlige skader skal AMK-operatøren gi innringer råd om relevante førstehjelpstiltak og følge opp disse;

• Frie luftveier
• Stans av ytre blødning,
• Hindre nedkjøling osv.

AMK sentralene har video-verktøy der de kan overføre video direkte fra skadested med mulighet for operatøren å gi råd og veiledning. Video-streamen kan viderekobles for eksempel traumeleder via "med-titt" funksjon.

AMK bør ha dynamiske og korrekte ressursoversikter (inklusiv f.eks. legevakt, ambulanse, luftambulanse, kapasitet og tilgjengelig kompetanse ved sykehus/avdelinger). Ressursoversikten bør omfatte naboforetaks ressurser. Det må sikres at dersom en sentral får teknisk svikt, vil henvendelser automatisk bli overført til annen sentral med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Ved større hendelser er det viktig at AMK har kapasitet til å håndtere og koordinere de involverte ressurser.

AMK sentralene har svartidskrav på 113 til at 90 prosent av samtalene besvares innen 10 sekunder. Alle sentraler i Norge klarer kravet med unntak av en. Den nasjonale svartiden er i 2023 innenfor kravet om 10 sekunder for 92 prosent av alle nødanrop. Opplæringen av AMK-operatører skjer lokalt med kursing, samt opplæring skulder til skulder med erfaren operatør. AMK kurs er basert på KoKom sin opplæringsplan for AMK og legevakter. Høsten 2022 er det ved Oslo Met oppstart av videreutdanning i "medisinsk nødmeldetjeneste".

Det foregår en nasjonal anskaffelsesprosess av nytt registreringsverktøy og kartverk for AMK sentralene. Det er planlagt oppstart av Locus Emergency i 2023, med trinnvis utrulling i alle landets AMK sentraler. Det er elektronisk journalsystem (EPJ) mellom ambulansene og sykehus, slik at korrekt informasjon følger pasientene gjennom behandlingskjeden. Det utløses i Norge ca. 7000 traumealarmer pr år. Av disse mottas 2500 på et regionalt traumesenter, mens resterende 4500 (64%) på akuttsykehus med traumefunksjon.

Sterke anbefalinger

• Alle AMK-sentraler skal bruke samme kriteriesett for å definere alvorlig skadde pasienter (Figur 1)
• Kriterier for bruk av prehospital anestesilege må være nasjonalt samordnet
• Alle AMK- og LV-sentraler skal bruke samme referanseverk som grunnlag for å gi medisinske råd om førstehjelp (Norsk indeks for medisinsk nødhjelp)

• Det må være nasjonal samordning av retningslinjer for når traumeteamleder skal kontaktes av ressurser på skadestedet/under transport (ambulanse, luftambulanse)
• Alle AMK-sentraler skal ha tilgjengelig AMK-lege 24/7 for konsultasjon/beslutningsstøtte. Dersom dette primært ivaretas av vakthavende luftambulanselege må det være robuste systemer for back-up når denne er utilgjengelig grunnet oppdrag (tilgjengelighet av annen lege med tilstrekkelig prehospital- og traumeerfaring, evt egen vaktordning med AMK-lege)
• LV-sentraler skal ha tilgjengelig lege 24/7
• Kriterier for overflytting av pasienter til traumesenter må være identiske.
• AMK skal ha den oppdaterte oversikten over aktuelle behandlingssteder som kan benyttes i ulike tilfeller slik at de kan gi informasjon om dette til helsepersonell som er under utrykning
• AMK-operatører må ha god språkforståelse og god formidlingsevne med tanke på informasjonsinnhenting, veiledning, medisinske råd, samt generell kommunikasjon med innringere og med annet helsepersonell
• Kommunikasjonen vedrørende en alvorlig skadd pasient skal følge fastlagte kommunikasjonsprotokoller, slik at det blir åpenbart hvem som har det medisinske ansvar til enhver tid
• Alle AMK-operatører må være helsepersonell, og ha gjennomgått systematisk og enhetlig opplæring, herunder bruk av Nødnett. Godt kjennskap til det nasjonale traumesystem og de regionale destinasjonskriterier, med spesielt fokus på konferansekobling mellom aktørene i og utenfor sykehus.
• AMK-operatørene bør kunne bruke video, gjerne med "med-titt" til traumeleder der det er mulig og hensiktsmessig

Anbefalinger

• Alle spørsmål vedrørende håndtering av den alvorlig skadde pasient skal gå til traumeleder via nødnett
• Det bør være utstyr for lydlogg av alle kommunikasjonsveier for å kunne innhente opplysninger og skjønne handlingsmønstre ved revisjoner og eventuelle tilsyn
• Det bør være et ensartet system for dokumentasjon av oppdrags- og pasientinformasjon, som er integrert med gjeldende EPJ-systemer (både i kommunale legevakter og sykehus)
• AMK bør ha oppdatert oversikt over den tilgjengelige akuttmedisinske beredskap lokalt i kommuner og sykehus (eksempel: akuttførstehjelpere, ambulanser, legevakt og lokalt på sykehusene)
• De triageringsverktøy som brukes til å håndtere traumepasienter i primær- og sekundærhelsetjenesten bør samkjøres.

AMK operatører, AMK-ansvarlige

• Grad av korrekt identifisering (traumealarm) av pasienter med alvorlige skader
• Andel av pasienter som ikke er sendt til riktig sykehus etter gjeldende destinasjonskriterier
• Grad av korrekt og tilstrekkelig dokumentasjon av den enkelte situasjon/hendelse (f.eks. bruk av Norsk indeks og varsling av LA)
• Regelmessig (minst 2 ganger i året) gjennomgang av lydlogg for et gitt utvalg av 113- henvendelser, samt alle avvik i forbindelse med traumepasienter
• Registrering av hendelser der legevaktslege ikke varsles om røde oppdrag
• Andel av AMK-ansatte som har gjennomført gitt opplæring i ny traumeplan
• Fortløpende registrering av AMK-svartid / responstider (besvarelse av nødanrop og varsling av aktuelle ressurser) for den enkelte AMK-operatør, med analyse (gjennomgang to ganger i året)