Basofile (basofile granulocytter)

Høye verdier:
Uttalt basofili sees bare ved myeloproliferative sykdommer. Ved kronisk myelogen leukemi er basofili nærmest et obligat funn og graden av basofili har prognostisk betydning. Også ved andre myeloproliferative sykdommer som polycytemia vera, myelofibrose, essensiell trombocytose og mastocytose kan det være lett til moderat basofili. I tillegg kan det en sjelden gang sees en økning av basofile granulocytter ved akutt mylogen leukemi og ved Philadelphia-positiv akutt lymfatisk leukemi.

 

Lett reaktiv basofili (vanligvis < 0,5 ⋅ 10⁹/L) kan i sjeldne tilfeller sees ved blant annet myksødem, ulcerøs kolitt, østrogenbehandling, juvenil reumatoid artritt og allergiske reaksjoner.

 

En stor andel av prøvene med resultat over øvre referansegrense er falskt økt som følge av at hematologiinstrumentet har telt andre celler som basofile. Plasmaceller, aktiverte lymfocytter, patologiske lymfocytter ved lymfom eller kronisk lymfatisk leukemi og blastceller kan medføre pseudobasofili. Dersom det er klinisk relevant bør derfor antallet basofile verifiseres ved blodutstryk eller eventuelt med flowcytometri/immunfenotyping. Laboratoriet vil vanligvis lage et utstryk ved første gangs påvisning av basofile > 0,5 ⋅ 10⁹/L. Isolert reell basofil leukocytose er sjelden uten at det foreligger morfologiske avvik i andre cellerekker, som f.eks. venstreforskøvet granulocytopoiese.