Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Klorid, U

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
17.01.2024Versjon 1.1

Bakgrunn 

Indikasjoner 

Utredning av metabolske alkaloser. Utredning av metabolske acidoser med normalt aniongap.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Tilfeldig latt urin: Ingen.

Døgnurinsamling: Kast første dags morgenurin. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Notér samletiden og volum.

 

Prøvetaking
5 mL urin (morgen-, spot- eller døgnurin). Holdbar 7 dager i romtemperatur/kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Spoturin/døgnurin Verdier Ref.
Spoturin 25–300 mmol/L, kostavhengig 1
Døgnurin 110–250 mmol/d, kostavhengig 1

 

Kommentarer
Referanseområdene gjelder for voksne.

 

Metode

Se Klorid, P.

Tolkning 

Ved metabolske alkaloser vil U-klorid < 25 mmol/L tyde på hypovolemi og hypokloridemi, med oppkast eller diuretikabruk (nylig, men ikke pågående bruk) som sannsynlige årsaker. U-klorid > 40 mmol/L vil antyde for eksempel økt mineralkortikoidaktivitet eller alkalitilførsel som årsak til alkalose (2).

 

Ved metabolske acidoser med normalt aniongap i serum hos pasienter uten volummangel kan utregning av aniongap i urin (UAG) være til hjelp:

UAG = U-natrium + U-kalium - U-klorid.

UAG er et mål for differansen mellom konsentrasjonen av umålte anioner og umålte kationer og vil normalt være positiv eller nær null (3). Ved metabolske acidoser øker utskillelsen av ammoniumioner i urinen hvis nyrefunksjonen er normal. Ammoniumionene utskilles i følge med kloridioner, men siden kloridionene tas med i beregning av UAG og ammoniumionene ikke tas med, blir UAG negativ med verdier i området -20 til -50 mmol/L (3). Dette vil skje dersom den metabolske acidosen skyldes bikarbonattap pga. diare. Hvis årsaken er renal tubulær acidose, fungerer ikke ammoniumutskillelsen normalt, og UAG er positiv (3).

 

Feilkilder

Feil ved innsamling av døgnurin.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006.
  2. Rose BD, Post TW. Clinical Physiology of Acid-base and Electrolyte Disorders. New York: McGraw-Hill, 2001: 565-6.
  3. Rose BD, Post TW. Clinical Physiology of Acid-base and Electrolyte Disorders. New York: McGraw-Hill, 2001: 590-1.