Rettigheter/plikter/muligheter - informasjon til pasienter

Hvem kan få sykepenger?

Hvis du har blitt syk eller skadet og ikke kan jobbe, kan du ha rett til sykepenger. I tillegg må du oppfylle disse generelle vilkårene:

• Du er medlem av folketrygden.
• Du er under 70 år.
• Du kan ikke jobbe fordi du er syk eller skadet.
• Du har fått en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
• Arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du får som lønn og betaler skatt av.

Hvis du er arbeidstaker:

Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding. Du må ha jobbet i minst 4 uker rett før du ble sykmeldt.

Hvor mye kan du få?

Aktivitetskrav - medvirkningsplikt - oppfølgingsplan:

Som sykmeldt har du plikt til å være i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet hvis det er mulig. Dette kalles for aktivitetskravet. Du må ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Dette kalles for medvirkningsplikten. Aktivitetskravet og medvirkningsplikten gjelder i hele sykefraværet. Innen 4 uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfølgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til jobb. Hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen 8 uker må NAV vurdere om du oppfyller aktivitetskravet. Arbeidsgiveren din har plikt til å tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine så langt det lar seg gjøre, slik at du kan jobbe. Sammen med arbeidsgiveren din skal dere lage en oppfølgingsplan, og du må delta på dialogmøter. Målet er å unngå at sykefraværet ditt blir unødvendig langt.

Søknad om unntak for arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig eller kronisk sykdom:

En arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gjelder ved sykefravær som handler om svangerskap eller langvarig/kronisk sykdom.

Reisetilskudd:

En ansatt kan få reisetilskudd i stedet for sykepenger hvis det gjør at den ansatte kan være helt eller delvis i arbeid. I arbeidsgiverperioden er det du som arbeidsgiver som dekker reiseutgiftene. Etter arbeidsgiverperioden dekker NAV utgiftene.

Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager:

Du kan få sykmelding hvis behandlingen har en slik virkning på deg at du ikke kan jobbe noe den samme dagen. Du kan få én behandlingsdag i løpet av en uke. Trenger du flere behandlingsdager per uke, ber du i stedet om å få en gradert sykmelding.

Generelle regler - hvem kan ha rett til AAP?

Du kan ha rett til AAP hvis alt dette gjelder deg:

• Arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent.
• Arbeidsevnen din må være nedsatt til alle typer arbeid som du er kvalifisert for.
• Du har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen din, eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid.
• Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i minst 5 år.
• Du er mellom 18 og 67 år.

Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.

Hvor mye kan du få?

Du kan få 66 prosent av inntekten din inntil 6G. Grunnlaget fastsettes blant annet på bakgrunn av tidligere inntekt og om du har barn.

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel få AAP i inntil 3 år. Hvor lenge du får AAP avhenger av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Det er egne regler for forlengelse utover den ordinære perioden.

Aktivitetsplikt når du mottar AAP:

For å få AAP må du bidra for å avklare om du kan komme i eller tilbake i arbeid. Dette kalles aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at: - du er med på å utarbeide en konkret aktivitetsplan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid, - du deltar på avtalte møter med NAV, - du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som NAV trenger for å bistå deg, - du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV har avtalt i aktivitetsplanen din. Du må gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg i å gjennomføre planen som avtalt.

NAVs tilbud om arbeidsrettede tiltak er fleksibelt og kan tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid.

Midlertidig lønnstilskudd skal øke mulighetene dine for å få jobb. Du blir ansatt med vanlig lønn i en hel- eller deltidsstilling, mens arbeidsgiveren din får et tilskudd til lønnen din.

Varig lønnstilskudd er for deg med en varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Tiltaket skal øke mulighetene for at du kan få en vanlig jobb. Du blir ansatt med vanlig lønn i en hel- eller deltidsstilling, mens arbeidsgiveren får et tilskudd til lønnen din.

Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jmf. arbeidsmiljøloven 4-6.

Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og sikrer at du har inntekt når du er pensjonist.

Tjenestepensjoner er pensjonsordninger som tjenes opp i arbeidsforhold. Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, skal i prinsippet være omfattet av en tjenestepensjonsordning. Pensjonen kan tas ut tidligere enn folketrygdens alderspensjon.

Uføretrygd skal sikre deg inntekt hvis inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

For å ha rett til å få uføretrygd, må sykdom og/eller skade være hovedårsaken til at du har nedsatt arbeids- og inntektsevne. I tillegg må du som hovedregel fylle disse vilkårene:

• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før du ble syk eller skadet.
• Du må ha minst 50 prosent redusert arbeids- og inntektsevne.

Frikort opptjenes ved egenandeler fra: lege, psykolog, poliklinikk (sykehus), laboratorier, røntgeninstitutt, pasientreiser, medisiner – næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept, undersøkelser og behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannbehandling, opphold ved godkjent rehabiliteringsinstitusjon, behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF. Egenandelstak 2024: kr. 3.165,-.

Som regel får du pengestøtte til din pasientreise med et fast beløp per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du bruker. Du må betale egenandel for reisen, hvis du ikke har frikort. Du kan søke om penger etter at reisen er gjennomført. Søknaden må sendes inn senest seks måneder etter behandlingsdatoen. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei og den må gå over flere takstsoner for offentlig transport. Ved å logge deg inn på Helsenorge, kan du søke digitalt om å få pengestøtte til pasientreiser til og fra offentlig godkjent behandling.

Tilbud om behandlingsreiser til utlandet gjelder blant annet for barn og voksne som har inflammatoriske (betennelsesaktige) revmatiske sykdommer og psoriasis. Behandlingen består av tre til fire ukers opphold i varmt klima med fysikalsk behandling og medisinsk oppfølging. Tilbudet er et supplement til den behandlingen som gis pasientene i Norge. I 2023 er egenandelen på kr. 3.668,- for et 4 ukers opphold og kr. 2.751,- for et 3 ukers opphold. (kr. 131,- pr. døgn).

(Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, Seksjon for Behandlingsreiser)

Søknadsfrist: 15. september

Steder: Vintersol, Tenerife - Spania, Balcova, Izmir – Tyrkia, Casas Heddy, Lanzatrote - Spania

Økonomisk ytelse som gis etter 6 ulike takster. Skal gå til dekning av nødvendige ekstrautgifter som har oppstått på grunn av sykdom (gjelder drift av tekniske hjelpemidler, ekstrautgifter til transport, ekstrautgifter til mat på grunn av spesialdiett, ekstrautgifter til klær, sengetøy og sko). Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1, kr. 752,- per måned, se rundskrivet til folketrygden § 6-3.

Du eller barnet ditt kan ha rett til hjelpestønad ved behov for langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. For å ha rett til hjelpestønad, må utgiftene til pleie og tilsyn minst tilsvare sats 1, som er kr. 1.346,- per måned. Beløpet er ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp per uke, se rundskrivet til folketrygden § 6-4.

Helfo kan i enkelte tilfeller gi bidrag til utgifter til helsetjenester som ikke blir dekket gjennom andre ordninger. Når du har betalt kr. 2.070,- (i 2023) i et kalenderår kan du søke Helfo om å få dekket 90 prosent som overstiger denne summen. Gjelder: bandasje- og forbruksmateriell, salver, kremer og oljer med mer, se Helfo sine bidragsordninger

Økonomisk sosialhjelp gis til de som selv ikke kan sørge for sitt livsopphold. Årsaken kan være at en ikke har inntektsgivende arbeid eller fordi man foreløpig ikke har trygderettigheter. Økonomisk sosialhjelp kan også gis dersom ens inntekt ikke er tilstrekkelig. Økonomisk sosialhjelp kan også gis i form av engangsytelser.

Ved langvarig sykdom vil en ofte få redusert inntekt. Behov for akutte tiltak eller langsiktig planlegging? Forlenge nedbetalingsplaner, utsettelse/ ettergivelse av lån ved vesentlig lavere inntekt?

Spør NAV om råd - Ring 55 55 33 39 for økonomi- og gjeldsrådgivning

NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et tilbud for deg som har økonomiske problemer. Du kan få:

• få veiledning om din økonomiske situasjon
• stille spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning
• bestille time hos økonomi- og gjeldsrådgiver på ditt NAV-kontor

NAV kan bistå med hjelpemidler og tilrettelegging både hjemme og på jobb, se Hjelpemidler og tilrettelegging

Alle kommuner tilbyr hjelpeordninger i hjemmene. Tjenestetilbudet kan varierer fra kommune til kommune, både med hensyn til hvilke ytelser man kan få, hvor ofte man kan få dem og eventuell egenbetaling. De ordningene som kan være aktuelle er: hjemmehjelp, hjemmesykepleie, fysioterapeut, ergoterapeut, samtale med sosionom, matombringing, trygghetsalarm, opphold i sykehjem – både korttids- og langtidsopphold, støttekontakt, avlastning, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, vaktmestertjeneste og tildeling av omsorgsboliger med mer.

Hvem kan få TT-kort: TT-kortordningen retter seg mot personer med nedsatt funksjonsevne og på forflytningshemmende som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy. Det er kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for ordningen og som fastsetter kriteriene for hvem som kan få TT-kort. TT-brukerne får tilskudd på TT-kortet hvert halvår, 1. januar og 1. juli. Disse tilskuddene fastsettes to ganger i året. De kan variere fra halvår til halvår fordi fordelingen tar utgangspunkt i de årlige fylkeskommunale bevilgningene og samlet forbruk. Første halvår 2023 er grunntilskuddet for TT-kort på kr. 3.100,-.

Vilkår: Varig funksjonshemning som medfører problemer med å benytte offentlige transportmidler. Kontakt NAV for å få informasjon og hjelp til å fremme en søknad.

Søknad sendes hjemkommunen med vedlagt legeerklæring. Gjelder personer med store forflytnings- og parkeringsvansker.

Kommunale boliger, kommunal bostøtte. Husbankens ordninger omfatter blant annet statlig bosstøtte, startlån og tilskudd til bolig. Ta kontakt med egen kommune for mer informasjon.

Brukere som fyller vilkårene kan, etter søknad, få utbetalt et tilskuddsbeløp på kr. 2.210,-. Bruker kjøper selv inn hjelpemidlene. Tilskuddet er ment å dekke de ekstrautgifter bruker har til rimelige hjelpemidler, spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment. Bruker kan søke om nytt tilskudd etter fire år. (NAV 10-07.03) – år 2023.

Hvis du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan, dersom du ønsker det. Planen sikrer at tjenestemottakeren får et individuelt tilpasset og samordnet tjenestetilbud – det er viktig at tjenestemottakeren medvirker i utformingen av planen. En individuell plan gir oversikt over tjenester man trenger og hvem som har ansvar for at tjenestene blir utført. Dessuten er man sikret en fast kontaktperson / koordinator.

Velferdspermisjon med eller uten lønn fra arbeidsgiver, folketrygdens omsorgs- og el. pleiepenger, pensjonspoeng ved ulønnet omsorgsarbeid, hjelpestønad for tilsyn og pleie, kommunal omsorgslønn, dekning av reise og oppholdsutgifter når man er ledsager.

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasienter med alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand, jamfør Helsepersonelloven § 10a.

Alle sykehus har egne barneansvarlig personell.

Legathåndboken 2024 gir en oversikt over stipend og legater til utdanning, videreutvikling, sosial hjelp etc. Alle anbefales å søke.

Se: legathandboken.no.

Mange kommuner har frisklivsentraler. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.