Sykdomsbildet strekker seg fra asymptomatisk bærerskap (< 10% av voksne og 30-50% av spedbarn) til alvorlig eller fulminant kolitt. C. difficile kan produsere to toksiner (TcdA og TcdB) som begge skader epitelbarriæren i tykktarmen, og kan føre til pseudomembranøs kolitt. Vertens tarmflora, immunsystem og komorbiditet spiller inn i sykdomsprosessen.

Vanlige symptomer er løs, illeluktende, noen ganger grønnlig og/eller blodig avføring, magesmerter og redusert allmenntilstand. Kolitten klassifiseres som alvorlig ved

leukocytose på > 15 × 109/L eller kreatiningstigning til >1,5 x utgangsverdi. Fulminant kolitt innebærer hypotension/sjokk, sepsis, behov for intensivbehandling, megakolon og/eller perforasjon/behov for kolektomi. For mer informasjon, seog

Se også kapittelet Clostridium difficile i Brukerhåndbok i medisinsk mikrobiologi OUS, og kapittelet Clostridioides (Clostridium) difficile infeksjon i Håndbok for infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS.

Pasienter med mistanke om kolitt med Clostridioides difficile. Prøvetaking bør vurderes hos alle pasienter med tre eller flere løse avføringer siste 24 timer uten annen forklaring.

Risikofaktorer for kolitt med C. difficilie:

• Pågående eller nylig avsluttet antibiotikabehandling.
• Høy alder.
• Inflammatorisk tarmsykdom.
• Organtransplantasjon.
• Kjemoterapi.
• Kronisk nyresykdom.
• Immunsvikt.
• Kontakt med spedbarn som er bærer, eller voksen med infeksjon.

Det er ikke indikasjon for testing av asymptomatiske pasienter. Det anbefales ikke å ta kontrollprøver for dokumentasjon av behandlingseffekt eller sanering. Det er heller ikke indikasjon for å ta prøver for å avgjøre om isolering skal opphøre, da pasienten vanligvis skiller ut toksin i lengre tid etter at infeksjonen er over. For mer

Testing skal kun utføres på flytende avføring (5 mL fæces i steril beholder uten tilsetninger). Unntaket er pasienter der det mistenkes ileus på grunn av C. difficile. Da må dette spesifiseres på rekvisisjonen, og man kan (kun ved Rikshospitalet) bruke rektal pensel (e-swab) dersom det ikke er mulig å sende fæcesprøve. Dersom avføringen inneholder blod eller slim, bør slikt materiale tas med i prøven. Det er ikke behov for å ta flere enn én fæcesprøve pr pasient.

For dyrkning ønskes normal fæcesprøve eller rektalprøve med synlig fæces i transportmedium som flytende Cary Blair transportmedium.

Se mer informasjon under "Fæcesprøver".

• Clostridioides difficile toksinpåvisning
• Clostridioides difficile dyrkning
• Clostridioides difficile ribotyping