Tibiafraktur - Diafysær crusfrakturer

Sist oppdatert: 16.10.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 2.30
Forfatter: Geir Stray Andreassen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

Smerter, hevelse og ev. feilstilling.

Diagnostikk 

Undersøk hud og distal nevrovaskulær status. Vurder instabilitet. Høy energi og/eller store smerter gir mistanke om kompartmentsyndrom.

Rtg. front og side av hele leggen, inkluder kne og ankel.

CT tas ved frakurer i distale tredjedel pga. høy forkomst av intraartikulær frakturutbredelse, ellers tas CT på mistanke om affeksjon av kne- eller ankelledd.

Klassifikasjon 

AO klassifikasjon.

Åpne skader klassifiseres etter Gustilo/Anderson, se Klassifisering av skader.

Ledsagende skader 

Losjesyndrom ses i 1-10% av alle crusfrakturer. Ved høyenergiskadene er forekomsten høyere. Nerve- og karskade. Ligamentskade i kneet.

Behandling 

Det skal legges trykkmåler i fremre losje. Se emne om Kompartmentsyndrom

Pasienter med diafysære crusfrakturer skal som hovedregel, ikke ha epiduralkateter da dette vanskeliggjør vurdering av compartment syndom. Dette gjelder både pre- og postoperativt.

 

Udislokert brudd

Konservativ behandling med høy, spaltet rundgips. Etter 2-3 uker anlegges ortose for funksjonell behandling.

 

Dislokert brudd

Dislokerte brudd som trenger reposisjon i anestesi behandles operativt med sperremargnagling. Begge ben vaskes for å ha kontroll på rotasjon peroperativt.
Suprapatellar tilgang er å foretrekke. Men operatøren kan velge den tilgangen vedkommende er mest komfortabel med å bruke.
Ekstern fiksatør skal vurderes ved omfattende bløtdelsskade samt ved ”damage control” hos multitraumatisert pasient. Ved karskade stabiliseres frakturen først med ekstern fiksasjon, deretter gjøres kar-rekonstruksjon og fasciotomi.

Diafysær fraktur som egner seg for margnagling og har intraartikulære komponenter distalt eller proksimalt, skal behandles med nøyakig leddrekonstruksjon (for eksempel ved hjelp av kompresjonsskruer) og deretter margnagling.

Alternativ til margnagle kan være ortosebehandling, plateosteosyntese eller ekstern fiksatør (Spatial Frame) avhengig av brudd, lokale bløtdelsforhold og pasienten.

 

Pollerskruer

Pollerskruer reponerer bruddet, styrer naglen og øker stabiliteten i bruddet. Det er hensiktsmessig å bruke ved proksimale og distale brudd. Bruk en 2,5 mm Kirschner pinne. 3,5 mm skrue settes inn når naglen er på plass.

Pinnen/skruen skal plasseres i distale segment:

  • På den siden man ønsker at bruddfragmentet skal flytte seg
  • Hvor man ikke vil at naglen skal gå

 

Pollerskrue
Pollerskrue

Etterbehandling og kontroll 

Ortosebehandling

Belaste til smertegrensen. Kontroller på ortosepoliklinikken med instruksjon i hudpleie og krykkegang med kontrollert belastning. Rtg. etter ortosetilpassing, samt etter 6 og 12 uker.

 

Operativ behandling

Normalt tillates belastning innenfor smertegrensen fra første postoperative dag når man har god kortikal kontakt mellom fragmentene.

Ved komminutte og leddnære frakturer må belastning vurderes individuelt, men ofte kontaktbelastning med max. 20 kg, de 6 første ukene.

 

Kontroll med rtg. etter 6 og 12 uker.

Komplikasjoner 

Fremre knesmerter ved nagling (i enkelte materialer opp mot 50%), rotasjonsfeilstilling, losjesyndrom, infeksjon, forsinket tilheling/pseudartrose.

Referanser 

  1. Instruskjonsvideo for suprapattelar tilgang ved bruk av T2 nagle: https://youtu.be/f479x5nhmno
  2. Rockwood and Green‘s Fractures in adults, Lippincott Williams & Wilkins, 2014