Oksygenparametrene pO2, sO2, FO2Hb og p50 inngår alle i blodgassanalysen.
pO2 uttrykker mengden av oksygen løst i plasmadelen av blodet, dvs. partialtrykket av oksygen i plasma. pO2 påvirkes av flere faktorer: oksygeninnholdet i innåndingsluften, diffusjonen av oksygen fra alveolene til kapillærblodet, grad av shunting (dvs. den andel av hjertets minuttvolum som ikke oksygeneres ved passasje gjennom lungene).
sO2, oksygenmetning, oppgis ofte i prosent og er et uttrykk for hvor stor andel av hemoglobinet tilgjengelig for oksygentransport som faktisk binder oksygen:
(oksyhemoglobin / hemoglobin tilgjengelig for oksygentransport (oksyhemoglobin + deoksyhemoglobin)) × 100 %
Hos friske som puster luft ved havets overflate er hemoglobinet 96–98 % mettet med oksygen (arterielt blod). Det er altså kun en liten del av hemoglobinet som har ledig oksygentransportkapasitet. Dette betyr at selv om man øker oksygeninnholdet i inspirasjonsluften i betydelig grad, og dermed også øker pO2, vil dette ha kun liten effekt på sO2.
FO2Hb, også ofte oppgitt i prosent, er lavere enn sO2 fordi dette er et uttrykk for fraksjonen av alt hemoglobin, uavhengig av om det er tilgjengelig for oksygentransport eller ikke, som binder oksygen:
(oksyhemoglobin / alt hemoglobin (oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, MetHb, COHb, m.m.)) × 100 %
Ved kullosforgiftning vil både pO2 og sO2 være nær normale, mens FO2Hb vil være redusert.
p50 er den pO2-verdien som svarer til 50 % metning av hemoglobinet (sO2 50 %). Syre-baseforstyrrelser, hypo-/hypertermi og innholdet av 2,3-DPG i erytrocyttene påvirker p50.
Vurdering av oksygentransporten fra atmosfærisk luft til mitokondriene ved tilstander som lungesykdom, sirkulasjonsforstyrrelser, kunstig ventilasjon, gassforgiftning, oksygenbehandling.
Pasientforberedelse
Ved endring av oksygentilførsel til pasienten (f. eks. endring av fraksjon inspirert oksygen hos en respiratorpasient) bør man vente 20 minutter før prøve til pO2 tas.
Prøvetaking
Blodet tas anaerobt i heparinisert sprøyte fra en arterie. Sprøyten fylles minst halvfull. Analyseres umiddelbart, men dersom dette ikke lar seg gjøre, kan prøven oppbevares i romtemperatur i inntil 30 min gitt at det ikke foreligger trombocytose, leukocytose, atypisk metabolisme, hurtig koagulasjon o.l. (Oppbevaring av plastsprøyte på isvann medfører økt oksygenpermeabilitet og dermed noe økning av pO2.)
Se også Syre-basestatus/Blodgass,B.
Voksne, arterielt blod | Ref. | |
pO2 | 11,0–14,4 kPa, eldre har lavere verdier | 1 |
sO2 | 95–99 %, eldre har lavere verdier | 1 |
FO2Hb | 94–98 %, eldre har lavere verdier | 1 |
p50 | 3,3–3,9 kPa | 1 |
Ved fødsel | Ref. | |
pO2, navlearterieblod | (2,4 ± 0,8) kPa | 2 |
pO2, navleveneblod | (3,9 ± 0,8) kPa | 2 |
sO2, arterielt | 40–90 % | 2 |
Oksyhemoglobindissosiasjonskurven (ODC) (se figur under) illustrerer grovt sammenhengen mellom pO2 og sO2 og hvordan dissosiasjonskurven påvirkes av ulike faktorer. En venstreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har økt affinitet for oksygen sammenliknet med det som er tilfellet i arterielt blod hos friske, og da kan man se kombinasjonen av høy sO2 og lav pO2. En høyreforskyvning er uttrykk for at hemoglobin har redusert affinitet for oksygen (som i f.eks. venøst blod).
Høye verdier
Lave verdier
Oksyhemoglobindissosiasjonskurven (© Radiometer Medical, gjengitt med tillatelse)
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
The blood gas handbook. Radiometer Medical ApS, Danmark. 2011.
Tietz. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. St.Louis, Missouri: Saunders; 2006.