Urinelektrolytter

Urinelektrolytter måles i spoturin eller som 24-timers (døgnurin). Sistnevnte er ressurskrevende og derfor omtales kun spoturin som er et "øyeblikksbilde" på hvordan nyrene responderer på en elektrolyttforstyrrelse. Dette sammenholdes med samtidig tatt (< 4 timers forskjell) serum- eller plasmaverdi av samme elektrolytt. Prøvene tas før igangsetting av behandling/tiltak, og gjentas under behandling.

Diuretika, så lenge de virker, medfører forhøyede urinelektrolytter pga. nefrogent tap.

Hyponatremi (se flow-diagram under hyponatremi i Elektrolyttveilederen)

• U-natrium ≤ 30 mmol/L tyder på ekstrarenalt tap av natrium hos en hypovolem pasient. Hos en hypervolem pasient tyder det på hjertesvikt, levercirrhose eller nefrotisk syndrom.
• U-natrium > 30 mmol/L tyder på renalt tap hos en hypovolem pasient (diuretika, primær binyrebarksvikt, oppkast). Hos en normovolem pasient tyder det ofte på SIADH (spesielt ved verdier > 40), mens dersom pasienten er hypervolem, tyder det på renalt tap (parenkymal nyresykdom, nyresvikt).

Hypernatremi

• U-natrium ≤ 30 mmol/L tyder på hypovolemi og ekstrarenalt vanntap (GI-traktus, gjennom huden).
• U-natrium >30 mmol/L tyder på renalt væsketap (diuretika, osmotisk diurese, høyt inntak av salt, eller infusjon av saltløsning).

Hypokalemi

• U-kalium ≤ 20 mmol/L tyder på ekstrarenalt tap av kalium (GI-traktus, lite inntak over tid, eller forflytning av kalium inn i celler)
• U-kalium > 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tyder på renalt tap av kalium.

Hyperkalemi

• U-kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon.
• U-kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, noe som normal respons ved hyperkalemi og tyder på høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium.

FEMg: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved a regne ut

fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg):

Alle verdiene skal vare i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/L. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: FEMg > 2 % hos en pasient med hypomagnesemi og normal nyrefunksjon indikerer renalt tap.

FEPO₄: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO₄):

Alle verdiene skal være i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i µmol/L. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: FEPO4 > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.

Urin-kalsium/urin-kreatinin-ratio. Alle verdier er i mmol/L fra spoturin.

Tolkning: Ratio > 0,2 indikerer hyperkalsiuri. Ved fravær av nyresvikt, akutt pankreatitt, eller tumorlysesyndrom er den mest sannsynlige diagnosen en tilstand som reduserer PTH, vitamin D-mangel eller resistens (vitamin D-resistent rakitt).