Urinelektrolytter

14.09.2021Versjon 1.1Forfatter: Tazmini/Jacobsen

Definisjon 

Urinelektrolytter måles i spoturin eller som 24-timers (døgnurin). Sistnevnte er ressurskrevende og derfor omtales kun spoturin som er et "øyeblikksbilde" på hvordan nyrene responderer på en elektrolyttforstyrrelse. Dette sammenholdes med samtidig tatt (< 4 timers forskjell) serum- eller plasmaverdi av samme elektrolytt. Prøvene tas før igangsetting av behandling/tiltak, og gjentas under behandling.

 

Diuretika, så lenge de virker, medfører forhøyede urinelektrolytter pga. nefrogent tap.

Natrium 

Hyponatremi (se flow-diagram under hyponatremi i Elektrolyttveilederen)

  • U-natrium ≤ 30 mmol/L tyder på ekstrarenalt tap av natrium hos en hypovolem pasient. Hos en hypervolem pasient tyder det på hjertesvikt, levercirrhose eller nefrotisk syndrom.
  • U-natrium > 30 mmol/L tyder på renalt tap hos en hypovolem pasient (diuretika, primær binyrebarksvikt, oppkast). Hos en normovolem pasient tyder det ofte på SIADH (spesielt ved verdier > 40), mens dersom pasienten er hypervolem, tyder det på renalt tap (parenkymal nyresykdom, nyresvikt).

 

Hypernatremi

  • U-natrium ≤ 30 mmol/L tyder på hypovolemi og ekstrarenalt vanntap (GI-traktus, gjennom huden).
  • U-natrium >30 mmol/L tyder på renalt væsketap (diuretika, osmotisk diurese, høyt inntak av salt, eller infusjon av saltløsning).

Kalium 

Hypokalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L tyder på ekstrarenalt tap av kalium (GI-traktus, lite inntak over tid, eller forflytning av kalium inn i celler)
  • U-kalium > 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tyder på renalt tap av kalium.

 

Hyperkalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon.
  • U-kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, noe som normal respons ved hyperkalemi og tyder på høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium.

Magnesium 

FEMg: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved a regne ut

fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg):

Alle verdiene skal vare i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/L. Urinprøvene er spoturin.

 

Tolkning: FEMg > 2 % hos en pasient med hypomagnesemi og normal nyrefunksjon indikerer renalt tap.

Fosfat 

FEPO4: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO4):

 

Alle verdiene skal være i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i µmol/L. Urinprøvene er spoturin.

 

Tolkning: FEPO4 > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.

Kalsium 

Urin-kalsium/urin-kreatinin-ratio. Alle verdier er i mmol/L fra spoturin.

 

Tolkning: Ratio > 0,2 indikerer hyperkalsiuri. Ved fravær av nyresvikt, akutt pankreatitt, eller tumorlysesyndrom er den mest sannsynlige diagnosen en tilstand som reduserer PTH, vitamin D-mangel eller resistens (vitamin D-resistent rakitt).

Urinosmolalitet 

(Spoturin, brukes ved natriumforstyrrelser)

  • Hyponatremi: U-osmolalitet ≤ 100 indikerer supprimert ADH sekresjon som observeres ved polydipsi og underernæring. U-osmolalitet > 100 taler derimot for manglende ADH-suppresjon og utløsende årsak må vurderes nærmere med u-natrium.
  • Hypernatremi: Dersom både hypothalamus og nyrefunksjonen er intakt, burde urinosmolalitet ved hypernatremi være over 600 mosmol/kg. I så fall er hypernatremien forårsaket av ekstrarenalt vanntap og/eller for stort saltinntak. Dersom u-osmolalitet < s-osmolalitet, taler det for enten sentral (ADH-mangel) eller nefrogen (ADH-resistens) diabetes insipidus.

Referanser 

  • Tazmini K: Elektrolyttveileder. Diakonhjemmet sykehus, 2014.