Osmolalitet i urin

Nedsatt konsentrasjonsevne forekommer ved kronisk pyelonefritt, ved diabetes incipidus, og ved tilstander forbundet med manglende evne til å svare på ADH-stimulasjon, så som hypokalemi, hyperkalsemi og litiumbehandling.

Nyrene er normalt i stand til å variere osmolaliteten i urinen mellom 60 og 1400 mosmol/kg. På normal kost trenger et voksent individ å utskille ca. 700 mosmoler avfallstoffer daglig, noe som krever en minimumsdiurese på 500 ml.

 

Nyrenes evne til å konsentrere urinen avhenger av antall funksjonerende nefroner, og er et sensitivt mål på nyreskade. Ved skade av samlerørene blir urinen i første omgang isoosmolal med plasma, men ved skade også av distale tubuli blir urinen hypoosmolal i forhold til plasma (< 300 mosmol/kg).

Konsentrasjonsevnen avhenger videre av hypofysebaklappens sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH).

 

Se forøvrig Osmolalitet.