Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Ammonium

Sist oppdatert: 10.10.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning av encefalopati eller koma av ukjent årsak. Utredning av nyfødte, eventuelt også større barn, med uklar kvalme, oppkast eller nevrologiske forstyrrelser hvor det kan foreligge metabolske forstyrrelser. Diagnostikk av Reye’s syndrom. Utredning av leverencefalopati. Eventuelt ved akutt leversvikt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Prøven tas fastende og pasienten må avstå fra røyking minst 2 timer før prøvetakning.

 

Prøvetaking

Heparinrør uten gel (BS).

Heparin med eller uten gel (DS).

 

Anvend minst mulig stase. Røret må fylles opp, settes på is og kjølesentrifugeres så raskt som mulig. Hemolysert blod er uegnet. Det er viktig at prøverørene er tett lukket under hele prosessen.


Skal prøven sendes til BS eller DS, avpipetter og frys umiddelbart. MÅ sendes kjølig samme dag.

Ring BS eller DS , og gi beskjed om at prøven sendes med bud/drosje.

 

Holdbarhet

2 timer ved 2-8°C, eller avpipippeter og frys.

Referanseområder 

Aldersgruppe Kvinner og menn
umol/L
Alle

18 – 72 (DS)

11 - 32 (BS)

Kliniske beslutningsgrenser 

Hyperammonemi er definert som p-ammonium > 100 μmol/L hos nyfødte og > 50 μmol/L etter nyfødtperioden (3). Se også pediatriveileder om akutte stoffskiftesykdommer (6).

Tolkning 

Høye verdier ses ved hepatisk encefalopati, men p-ammonium korrelerer ikke godt nok med klinisk grad av encefalopati til at analysen er egnet til monitorering av sykdomsgrad. Ved akutt leversvikt predikerer p-ammonium utvikling av hepatisk encefalopati (7,8). For øvrig sees høye verdier ved føtal erytroblastose, hepatitt, portacaval shunt, gastrointestinal blødning, Reye’s syndrom, metabolsk alkalose, ureterosigmoidostomi og karnitinmangel (9, 10).

 

Lave verdier har ingen kjent klinisk betydning.

 

Feilkilder

Falsk forhøyde verdier kan sees ved langvarig stase ved prøvetakning, lite blod i prøverør, lang tid fra prøvetakning til analyse, hemolyse, oppbevaring ved for høy temperatur, fysisk aktivitet, tobakksrøyk i omgivelser eller pasient som har røkt mindre enn 2 timer forut for prøvetakning.

Bakgrunn 

Ammoniakk (NH3) foreligger ved normal pH for det meste som ammonium (NH4+). De vesentligste kilder til sirkulerende ammonium er den bakterielle nedbrytning av aminosyrer og karbamid (urea) i tarm, samt leverens intermediære metabolisme av aminosyrer og andre nitrogenholdige substanser. Konsentrasjonen av ammonium i portalvenen er typisk 5-10 ganger høyere enn den i systemisk sirkulasjon, og under normale forhold metaboliseres mesteparten av ammonium til karbamid ved første passasje i leveren. I nyrene inngår ammonium i syre-basereguleringen. Konsentrasjonen av ammonium påvirkes lite av inntak av nitrogenrik føde. En liten økning i pH medfører en markert forskyvning av likevekten mellom ammonium og ammoniakk, i retning ammoniakk, som passerer blod-hjerne-barrieren lettere enn ammoniumionet. Viktigste årsak til hyperammonemi er leversvikt, hvor fulminant hepatitt og cirrhose er tilstander der ammonium antas å bidra til såkalt hepatisk encefalopati og hepatisk koma. Ved leversykdom kan det også være økt motstand i portalkretsløpet som fører til at ammoniumrikt blod følger kollateralt kretsløp til det systemiske kretsløp. En redusert produksjon av koagulasjonsfaktorer ved leversykdom kan dessuten medføre blødning i G.I.-traktus, noe som medfører økt proteintilførsel til tarmbakteriene og ytterligere produksjon av ammonium. Hos barn kan man se økt p-ammonium ved defekter i enzymer som inngår i metabolismen av urea og tilhørende metabolske sykluser.

Målemetode og utførende laboratorium 

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Atellica (Siemens)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

  1. Nikolac N, Omazic J, Simundic AM. The evidence based practice for optimal sample quality for ammonia measurement. Clin Biochem. 2014; 47: 991-5. PMID: 24915632.
  2. Madigan T, Block DR, Carey WA et al. Proposed plasma ammonia reference intervals in a reference group of hospitalized term and preterm neonates. J Appl Lab Med. 2020; 5:363-9.
  3. Raina R, Bedoyan JK, Lichter-Konecki U et al. Consensus guidelines for management of hyperammonaemia in paediatric patients receiving continuous kidney replacement therapy. Nat Rev Nephrol. 2020 Aug; 16:471-482.
  4. Gregory's Pediatric Anesthesia, 5th edition, 2012. Appendix B. Pediatric Normal Laboratory Values.
  5. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE, Tietz NW. Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Mo.: Elsevier; 2012.
  6. Pediatriveiledere, akuttveilder. Akutte stoffskiftesykdommer. (Revidert 2013.)
  7. Bernal W, Hall C, Karvellas CJ, Auzinger G, Sizer E, Wendon J. Arterial ammonia and clinical risk factors for encephalopathy and intracranial hypertension in acute liver failure. Hepatology. 2007; 46: 1844-52. (PMID: 17685471)
  8. Amodio P. Current Diagnosis and Classification of Hepatic Encephalopathy. J Clin Exp Hepatol 2018; 8: 432-7. (PMID: 30564001)
  9. Adeva MM, Souto G, Blanco N, Donapetry C. Ammonium metabolism in humans. Metabolism. 2012; 61: 1495-511. (PMID: 22921946)
  10. Clay AS, Hainline BE. Hyperammonemia in the ICU. Chest. 2007; 132: 1368-78. (PMID: 17934124)