Dissosiative lidelser

Psykisk sykdom hvor underbevisste mekanismer genererer symptomer, og hvor pasienten oppfatter symptomene som organisk betinget. Disse mekanismene aktiveres for å beskytte individet mot truende impulser, eller mot følelser som er så konfliktfylte at de er vanskelig å håndtere på annen måte.

Miljømessige, genetiske og andre nevrobiologiske faktorer antas å spille en rolle i utviklingen av dissosiative lidelser. Forskning har vist at en stor andel av pasienter med disse symptomene har vært utsatt for alvorlige langvarige traumer i tidlig barndom (f. eks. seksuelle overgrep, fysisk/psykisk mishandling, omsorgssvikt).

Ved dissosiative lidelser skjer det forandringer i personens bevissthet, følelse av identitet eller motoriske atferd. Personens tankemessige virkelighet og atferd er frakoblet situasjonen personen befinner seg i. Det kan foreligge tilsynelatende hukommelsestap for tidligere aktiviteter og viktige livshendelser. Det kan forekomme depersonalisering, derealisering, identitetsforvirring og hallusinasjoner (se ordforklaringer). Symptomene kan utvikle seg i nær forbindelse med psykisk belastning og kan komme brått, gradvis, episodisk eller være av mer kronisk natur.

Symptomer/tegn ved ulike dissosiative lidelser

Dissosiativ amnesi

Det viktigste fenomenet er tap av hukommelse, vanligvis for hendelser av nyere dato, som ikke skyldes organisk psykisk lidelse, og som er for omfattende til å kunne forklares med vanlig glemsomhet eller tretthet. Amnesien er vanligvis konsentrert om traumatiske hendelser og er som oftest delvis eller selektiv.

Dissosiativ fuge

Dissosiativ fuge har alle trekkene til dissosiativ amnesi, men i tillegg en tilsynelatende målrettet reiseaktivitet utenfor det området pasienten ferdes i til daglig. Selv om det foreligger amnesi i perioden med fuge kan pasientens atferd i denne tiden synes fullstendig normal for utenforstående.

Dissosiativ stupor

Sterk reduksjon eller fravær av viljebestemte bevegelser og normale reaksjoner på ytre stimuli som lys, støy og berøring, som ikke har en somatisk årsak. I tillegg er det sikre holdepunkter for psykogen årsak i form av enten nylig belastende hendelser eller fremstående mellommenneskelige eller sosiale problemer.

Transe og besettelsestilstand

Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om omgivelsene. Her skal det bare tas med transetilstander som er ufrivillige og uønskede.

Dissosiativ motorisk forstyrrelse

Individet har mistet evnen til å bevege hele eller en del av en eller flere ekstremiteter.

Dissosiativ krampetilstand

Dissosiative kramper kan til forveksling ligne epileptiske anfall med hensyn til bevegelsene (tungebitt, skader ved fall og urininkontinens forekommer sjeldent). Bevissthet er opprettholdt eller erstattet av en tilstand av stupor eller transe.

Dissosiativ følelsesløshet og sanseutfall

Følelsesløse områder i huden som ofte er avgrenset på en måte som gjør det klart at de er mer forbundet med pasientens forestillinger om kroppsfunksjoner enn med medisinsk kunnskap. Det kan være utfall av forskjellige sensoriske modaliteter som ikke kan skyldes nevrologisk skade. F.eks. psykogen døvhet/blindhet/psykogent tap av tale.

Blandet dissosiativ lidelse (konversjonslidelse)

Kombinasjon av tilstander tidligere nevnt.

Dissosiasjon er i hovedsak en eksklusjonsdiagnose. Vurder pasienten ut fra samtale og observasjoner. Gjør alltid somatisk undersøkelse. Vurder om det kan foreligge reell somatisk lidelse som må kartlegges/behandles nærmere. Se etter tegn til dissosiasjon. Promilletest og urinscreening for rusmidler/medikamenter er aktuelt ved mistanke om rusbruk.

• Organisk hjernelidelse
• Intoksikasjon
• Utmattelse
• Ulike typer stupor: depressiv, kataton, manisk
• Lidelse utløst av alkohol eller annet psykoaktivt stoff
• Postiktal amnesi ved epilepsi
• Psykose
• Bipolar affektiv lidelse
• PTSD
• Bevisst simulering/aggravering

Generelt

Behandlingen er først og fremst psykoterapi over tid som poliklinisk behandling. Det kan være aktuelt med innleggelse i døgnenhet for pasienter med påtrengende symptomer og som er i fare for å skade seg selv eller andre.

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved dissosiative lidelser og Om miljøterapi.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling er alltid et sekundært tiltak, og slik behandling kan være aktuell ved samtidig forekomst av annen psykisk lidelse.

Aktuelle medisiner kan være

• Antidepressiva: kan være aktuelt ved komorbid angst- og/eller depressiv lidelse. Se Antidepressive legemidler.
• Antipsykotika: kan være aktuelt ved desorganiserte tanker, overaktivering, irritabilitet/agitasjon, symptomer på posttraumatisk stresslidelse, angst og søvnmangel. F.eks. olanzapin (Zyprexa®) og quetiapin (Seroquel®). Se Antipsykotiske legemidler.
• Hva gjelder anxiolytika er dette sjelden indisert grunnet høy avhengighetsfare og da pasientens symptomer er av kronisk natur.