Organdonasjon

I Norge kan organdonasjon utføres på pasienter som dør av alvorlig hjerneskade der pasienten selv har uttalt ønske om organdonasjon ved egen død eller pårørende gir tillatelse på vegne av avdøde. To ulike fremgangsmåter er godkjent

• Organdonasjon etter hjernedød (DBD)
• Organdonasjon etter hjertestans (cDCD)

Helse Bergen har egne prosedyrer og sjekklister for involverte yrkesgrupper for begge metodene som stemmer overens med Nasjonale prosedyrer for organdonasjon. Se Prosedyre ved organdonasjon: Haukeland Universitetssykehus.

Sjekkliste for pasentansvarlig lege på aktuelle intensivavdeling for DBD og cDCD skal fylles ut og følges

• Traumatisk hodeskade
• Intrakraniell blødning
• Stort hjerneinfarkt
• Anoksisk hjerneskade (strangulasjon, drukning, respirasjonsstans, hjertestans)
• Ikke-metastaserende intrakranielle tumores

Organdonasjon etter hjernedød kan utføres fra spebarnsalder til opp i 90-årene. Spebarn med åpne fontaneller kan tamponere, og gamle mennesker med god organfunksjon kan donere til eldre mottakere. Organdonasjon etter hjertestans utføres fra 16 til 60 år, og kan strekkes til 70 år ved god organfunksjon.

• Pågående Covid 19-infeksjon
• HIV-infeksjon
• Antigenpositiv hepatitt B
• I.v. medikamentmisbruk (godtas av og til ved kritisk bruk for organer)
• Pågående ekstracerebral malign lidelse
• Alvorlig organsvikt i alle aktuelle organer
• Personer som selv har sagt nei til organdonasjon
• Avdød med ukjent ID, ukjent sykdom eller avdød med ukjent holdning til organdonasjon som ikke har pårørende

Transplantasjonskoordinatorene ønsker at vi kontakter dem, selv om vi tror at de kommer til å si nei.

Organer

• Nyrer
• Lever
• Pankreas eller langerhanske øyceller
• Hjerte eller homograft
• Lunger

Vev

• Sener og beinvev til lokal beinbank kan opereres ut av ortopeder fra Haukeland Universitetssykehus etter annet organuttak
• Hornhinner doneres ikke på Haukeland Universitetssykehus

Pasienten må ha en erkjent og veldokumentert intrakraniell prosess som forklarer kliniske tegn på alvorlig cerebral skade. Pasienten skal behandles maksimalt for å reversere hjerneskaden til intet mer kan tilbys. Prognosen må være negativ med tanke på cerebral funksjon. Det må være sannsynlig at pasienten vil tamponere i løpet av noen dager (DBD) eller få sirkulasjons- og respirasjonsstans innen 90 minutter etter tilbaketrekking av intensivbehandling (cDCD).

Dersom pasienten er i akuttmottak, på røntgen eller på sengepost når behandling med tanke på overlevelse oppgis, kontakter pasientansvarlig lege eller tilstedeværende anestesilege forvakt eller bakvakt på relevant intensivavdeling og drøfter om pasienten kan egne seg som organdonor.

Dersom pasienten er på sengepost i rolig fase, bør organdonasjon drøftes med pårørende før eventuell overflytting til intensivavdeling med tanke på organdonasjon. I akuttsituasjoner stabiliseres pasienten på intensivavdeling før spørsmål om organdonasjon tas opp med pårørende.

• Telefon til transplantasjonskoordinator på Rikshospitalet. Tlf: 23 07 00 00
• All hjernebevarende behandling (nevroprotokoll) trekkes tilbake. Kontinuer god organbevarende behandling. Se Prosedyre ved DBD: Pasientansvarlig lege.
• Ved mistenkt eller nær forestående hjernedød stanses all sedering og analgetika. Gi kun bolus på indikasjon. Ved planlagt organdonasjon etter hjertestans vurderes sedasjonsbehovet individuelt.
• Send blodprøver til Immunologisk institutt (IMMI) på Rikshospitalet
• Ta Covid-19-status

Det er vanligvis en av overlegene på aktuelle intensivavdeling som etter avtale med lege på moderavdeling spør pårørende om pasientens mening vedrørende organdonasjon. Legen skal sjekke om det finnes donorkort i kjernejournalen før samtalen. Dersom pasientens mening ikke er kjent, må pårørende anta pasientens ønske ut ifra livsholdning og personlighet. Sykehuset har skriftlig informasjon beregnet på pårørende:

Om organdonasjon etter hjernedød

Om organdonasjon etter hjertestans

Forutsetninger for å påvise hjernedød

• Pasienten har en erkjent og dokumentert intrakraniell prosess som gir intrakraniell trykkstigning
• Pasienten er ikke hypoterm (temperatur > 35°) eller påvirket av sedative midler
• Pasientens pupiller er semidilaterte/dilaterte og reagerer ikke på lys
• Pasienten reagerer ikke på smertestimulering eller suging og puster ikke
• Ofte vil pasienten ha hatt en eller flere episoder med BT-stigning, bradykardi og tachykardi etterfulgt av hypotensjon (cushingrefleks som tegn på tamponade)
• Dersom pasienten har intrakraniell trykkmåler, vil ICP nærme seg MAP. Etter tamponering vil hjernesirkulasjonen opphøre, men pulssynkron trykkendring i ICP kan vedvare, og målt trykk varierer

Kriterier for hjernedød. Se Prosedyre ved DBD: Pasientansvarlig lege

• Ingen respirasjon ved apnøtest
• Ingen nystagmus ved kalorisk prøve
• Ingen motorisk respons (grimasering) ved smertestimulering av ansiktet
• Fikserte pupiller som ikke reagerer på lys. Som oftest dilaterte, men ikke alltid
• Ingen cornearefleks
• Ingen hoste- eller svelgrefleks ved drag i tuben og suging

Objektiv bildediagnostikk

• CT angiografi av hjernen
• Konvensjonell angiografi via aortabuen (arcografi) eller 4-kars angiografi ved usikkert resultat på CT angiografi og hos pasienter som ligger på VA-ECMO
• Transkraniell doppler kan brukes som supplerende / avklarende undersøkelse før angiografi

"Dokumentasjon ved organdonasjon DBD" fylles ut og underskrives av 2 leger som har lest signert røntgenbeskrivelse. En av legene må være overlege

Avhengig av hvilke organer som skal brukes, ber transplantasjonskoordinator om ulike blodprøver, radiologiske undersøkelser og ultralyd.

Sympatisk storm før hjernetamponade kan gi både EKG- forandringer, ekkofunn og sirkulasjonssvikt som ikke nødvendigvis fører til dårlig organfunksjon hos mottakeren.

Nyre- eller leversvikt i forbindelse med akutt sykdom kan ofte tilhele hos mottakeren av organet. Det er transplantasjonskirurgene som avgjør om et organ kan brukes, og hastegrad hos organmottakeren påvirker deres beslutning.

God intensivbehandling tar godt vare på organene. Vi tilstreber lungeprotektiv ventilasjon, normal temperatur, normale elektrolytter og normal syre-base-og væskebalanse.

Diabetes insipidus behandles med desmopressin, og hypotensjon korrigeres vanligvis med normovolemi, vasopressin og noradrenalin.

Pasienten/avdøde kanyleres med arteriekran, SVK, magesonde og urinkateter med temperaturmål.

Følg anbefalingene i avsnittet organpreservasjon i Prosedyre ved DBD eller Prosedyre ved cDCD

Pasienter med alvorlig hjerneskade der behandlingsteamet har besluttet å trekke tilbake behandlingen grunnet dårlig prognose, kan bli donor etter sin død, selv om de ikke tamponerer.

Forutsetningen er at de er mellom 16 og 70 år og at de får hjertestans innen 90 minutter etter tilbaketrekking av intensivbehandling.

En overlege med relevant spesialitet og erfaring som ikke har vært involvert i behandlingen, skal på selvstendig grunnlag vurdere pasienten og skrive sin vurdering av tilbaketrekking av behandling i journalen.

Pasienten ekstuberes på intensivavdelingen, og all vasoaktiv medikasjon seponeres.

Fem minutter etter flat arteriekurve erklærer pasientansvarlig lege at pasienten er død og fyller ut dødsattest og Dokumentasjon ved organdonasjon cDCD. Dersom pasienten ikke dør innen 90 minutter etter ekstubering, avlyses donasjonen.

For å unngå organhypoksi brukes regional ECMO til å sirkulere abdominalorganene fram til de kjøles og opereres ut på operasjonsstuen.

Ved cDCD kommer det tre team fra OUS

• Organdonasjonsteam som består av donorlege, donorsykepleier og transplantasjonskoordinator
• ECMO-team som består av thoraxkirurg, thorax operasjonssykepleier og perfusjonist
• Uttaksteam som består av transplantasjonskirurg, operasjonssykepleier og transplantasjonskoordinator

De tre teamene utfører det som har med donasjonen å gjøre, mens personalet på aktuelle intensivavdeling utfører tilbaketrekking av behandling. Slik unngår man sammenblanding av roller, og både operasjonsavdelingen og intensivavdelingen får hjelp av trent personale med en prosedyre som utføres sjelden.

Det er mange involverte ved organdonasjon. De ulike yrkesgruppene har egne prosedyrer og sjekklister som skal følges. Se Prosedyre ved organdonasjon: Haukeland Universitetssykehus

• Pasientansvarlig lege på aktuelle intensivavdeling kommuniserer med transplantasjonskoordinator, intensivsykepleier, sentralvakt/A-vakt på intensivavdelingen og anestesioverlege på sentraloperasjon.
• Sentralvakt eller A-vakt på aktuelle intensivavdeling kommuniserer med pasientansvarlig lege, intensivsykepleier og operasjonssykepleier på sentraloperasjon
• Operasjonssykepleier på HH-seksjonen på sentraloperasjon kommuniserer med sentralvakt eller A-vakt på intensivavdelingen og alt involvert personell på sentraloperasjon

Organuttaket gjøres på HH-seksjonen på sentraloperasjonsavdelingen.

Ved organdonasjon etter hjernedød DBD flyttes avdøde til sentraloperasjonsavdelingen 1,5 timer før transplantasjonsteamet fra OUS forventer å komme.

Ved organdonasjon etter hjertestans cDCD flyttes avdøde til sentraloperasjon etter at regional ECMO er anlagt.

Etter uttak pakkes organene av transplantasjonsteamet som flyr til transplantasjonssenteret der mottakerne venter.

Donor sys igjen og flyttes tilbake til aktuelle intensivavdeling.

Ved rettslig obduksjon kan tube fjernes, mens alle dren og katetre må ligge.

Donoransvarlig lege formidler takkebrev fra OUS og fra Haukeland Universitetssykehus til pårørende.

Tilbakemelding om mottakerne blir distribuert til sykepleiere på vedkommende intensivavdeling og sentraloperasjon samt anestesilegen på sentraloperasjon og pasientansvarlig lege på aktuelle intensivavdeling.

De pårørende kalles inn til ettersamtale etter hver intensivavdelings rutiner.