Triggerfinger

Triggerfinger M65.3

Triggerfinger, også kalt stenoserende tenosynovitt, er en tilstand der en finger eller tommel "låser" seg i en bøyd posisjon, noe som kan kreve manuell justering for å rette den ut. Tilstanden skyldes en fortykkelse i bøyesenen ved A1-pulley (båndet som holder senen på plass). Dette er en sjelden tilstand hos barn, og opptrer oftest i tommelen (trigger thumb). Den debuterer gjerne mellom 1 og 3 års alder, men kan også påvirke andre fingre.

Barn med triggerfinger viser ofte et tydelig "knepp" ved fleksjon og ekstensjon av tommelen eller fingeren, og noen ganger låser fingeren seg helt. Foreldre rapporterer ofte at barnets finger eller tommel er vanskelig å rette ut og må bøyes manuelt. Tilstanden er sjelden smertefull, men kan være funksjonelt begrensende.

Diagnosen triggerfinger hos barn stilles gjennom en fysisk undersøkelse. Legen ser etter karakteristiske symptomer som låsing, klikking, og palpabel nodul (små hevelser) ved basis av den affiserte fingeren. Billeddiagnostikk er vanligvis ikke nødvendig, med mindre man mistenker andre tilstander som brudd eller dislokasjon.

Differensialdiagnoser

• Arthrogryposis: En medfødt tilstand med multiple kontrakturer.
• Juvenil idiopatisk artritt: Kan føre til hevelse og stivhet i ledd, men uten "kneppende" lyd.
• Seneskade eller senebetennelse: Bør utelukkes dersom det er tegn på andre skader i hånden.

Triggerfinger hos barn kan klassifiseres basert på hvorvidt tilstanden påvirker en eller flere fingre, og om det er en medfødt eller ervervet tilstand. Triggerfinger kan også inndeles etter alvorlighetsgrad:

• Grad 1: Minimal eller ingen låsning.
• Grad 2: Intermitterende låsing med smertefri reposisjon.
• Grad 3: Hyppig låsing som krever manuell reposisjon.
• Grad 4: Fastlåst finger, som krever kirurgisk intervensjon.

Behandlingen starter ofte med observasjon, da mange barn med triggerfinger opplever spontan bedring innen 3–4 års alder. Hvis tilstanden vedvarer eller forverres, vurderes kirurgi.

• Konservativ behandling: Tidlig observasjon anbefales for yngre barn, da det kan gå over uten inngrep. Øvelser for å opprettholde bevegelighet kan prøves.
• Kirurgi: Kirurgisk spalting av A1-pulley vurderes hos barn over 3–4 år med persisterende symptomer. Inngrepet utføres under narkose, og innebærer et lite snitt ved basisen av fingeren for å kutte A1-pulley, slik at senen kan gli fritt.

Etter kirurgi anbefales immobilisering av tommelen eller fingeren i en støttende bandasje de første 1–2 ukene. Etter dette kan barnet gradvis gjenoppta normal aktivitet i hånden.

Barnet kan etter ønske og behov følges opp klinisk etter 2–3 uker og deretter etter behov for å sikre funksjonell bedring og se etter eventuelle tegn til gjentakelse av tilstanden.

Mulige komplikasjoner etter kirurgisk behandling kan inkludere:

• Arrdannelse og hevelse ved inngrepsstedet.
• Nerveskade dersom det skjer utilsiktet skade på nerver i området.
• Tilbakefall, selv om dette er sjeldent hos barn.

Prognosen er god, og de fleste barn får full funksjon tilbake etter behandling. Kirurgisk behandling er effektiv, og tilbakefall er sjeldent når inngrepet er korrekt utført.