Rutiner ved dødsfall

A) Plutselig uventet dødsfall med mulig iatrogent årsaksforhold

Mistanke om komplikasjon til behandling eller diagnostikk. Se Melding av skade, uhell, dødsfall mm. Fra juni 2010 er det opprettet en utrykkingsgruppe i Statens Helsetilsyn som på kort varsel kan rykke ut ved utvalgte alvorlige hendelser (som iatrogene dødsfall). I denne gruppen vil både personell fra Statens Helsetilsyn sentralt samt helsetilsynet i fylket være representert. I forskriftene står det at Helsetilsynet skal varsles snarest, og senest neste dag.  Varsling skjer ved å sende e-post til varsel@helsetilsynet.no.

B) Plutselig uventet dødsfall hos barn 0-4 år

Fra høsten 2010 er det innført nye rutiner ved plutselig uventet dødsfall hos små barn. Folkehelseinstituttet koordinerer nå en ordning om frivillig dødsstedsundersøkelse. Helsetjenesten (dvs intensiv) er forpliktet til å gi dette tilbudet til foreldre (skriftlig og muntlig). Tilbudet er frivillig. Tilbudet iverksettes ikke hvis ordinær etterforskning blir iverksatt av politiet ihht straffeprosessloven. På vanlig måte vil også våre rettsmedisinere i slike tilfeller obdusere barnet på oppdrag fra politiet.

Når det foreligger samtykke tas kontakt med Rettsmedisinsk institutt i Oslo som har et eget undersøkelsesteam (Rettsmedisinsk vakttelefon ved brå og uventet barnedød: 94 52 76 00 / 94 52 76 01).

C) Andre dødsfall

Uventet død uten mistanke om feilbehandling skal likevel vurderes meldt. I så fall meldes bare fylkeslege og skadeutvalg, ikke politiet. I de fleste slike saker vil obduksjon være ønskelig. Den lege som skriver dødsattest skal også fylle ut begjæring om sykehusobduksjon. Ansvarlig overlege skal alltid varsles.

Eksempel: Pasient som dør umiddelbart postoperativt pga akutt lungemboli etter planlagt hoftekirurgi, uten at det er holdepunkt for feilbehandling.

D) Forventet dødsfall

De fleste dødsfall på intensiv vil være ventet pga alvorlig sykdom eller skade. Ved slike dødsfall skal som regel kun vanlig dødsattest fylles ut (konferer med bakvakt om det skal begjæres sykehusobduksjon). Unntak er alle dødsfall etter skade/uhell utenfor sykehus (arbeidsulykke, trafikkulykke, vold etc). Disse skal alltid meldes politiet som avgjør det videre forløp (om det skal begjæres rettslig obduksjon eller ikke). Alle brannskader hører til her! Legen som har ansvar for Intensivmedisinsk seksjon (dagtid eller vakt) når dødsfallet skjer skal fylle ut alle nødvendige papir, samt diktere avslutningsnotat. Ved dødsfall på vakttid må vakthavende lege påse at dette er gjort før han går hjem.

Er pårørende ikke tilstede i avdelingen når en pasient dør er det vakthavende leges plikt snarest å varsle disse om dødsfallet. Som regel bør de oppfordres til å komme til sykehuset for samtale. Pårørende skal kontinuerlig holdes orientert om tilstand ved kritisk sykdom/skade. Er de i sykehuset bør en om mulig la disse være hos pasienten selv om aktiv behandling pågår. Døende pasienter skal være på enerom.

Sykehusprestene stiller opp ved kritisk sykdom og dødsfall. Tilbudet om prestesamtale bør gis alle pårørende til kritisk syke / døende pasienter.

Vær åpen også når det gjelder mulig iatrogen skade og uventet dødsfall. Fortell at hendelsen rutinemessig blir rapportert skadeutvalg og fylkeslege. Informer om rettigheter vis à vis pasientombud og Norsk Pasientskadeerstatning når det er berettiget. 

Intensiv har ikke egne senger, pasientene er innskrevet ved andre avdelinger.Ved dødsfall varsles denne avdelingen (vnl. vakthavende lege), som igjen har ansvar for å varsle videre i sin avdeling. Unntatt er pasienter som forventes å dø i.l.a. vakten, og der moderavdelingens leger allerede er varslet.

Det er rutine på seksjonen å kalle inn pårørende 3-4 uker etter et dødsfall for å gjennomgå sykehusopphold og behandling på nytt. Dette gir også de etterlatte anledning til å komme med spørsmål. Sykepleier organiserer tidspunkt for samtalen.

Legen med mest innsikt i den enkelte pasient vil her bli bedt om å delta (tid ca 30 minutter).