Om status epilepticus hos barn

Våre anbefalinger bygger hovedsakelig på Akuttveileder i pediatri og internasjonale retningslinjer1234. Denne retningslinjen gjelder for barn eldre enn en måned.

Status epilepticus (SE) er vanligvis definert som vedvarende eller gjentatte epileptiske anfall uten restitusjon mellom anfallene med varighet > 30 minutter1. Denne tidsrammen er særlig meningsfull når man skal drøfte komplikasjoner, sekveler og prognose. Fordi generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) sjelden varer mer enn 1-2, maksimalt ca. 5 minutter23, er det i dag enighet om en operasjonell definisjon som for GTK-status avgrenser begrepet til anfallsaktivitet som varer > 5 minutter14. For andre former for SE er tidsrammene dårligere definert 1.

Konvulsiv status epilepticus (GTK-SE) er en alvorlig og livstruende tilstand. 10-20 % av barn med epilepsi har minst én episode med SE. Prolongerte feberkramper (febril SE) utgjør omtrent 25 % av tilfellene med SE i barnealderen. Fordi SE er lettest å bryte tidlig i forløpet, er det viktig å behandle raskt med optimale doser benzodiazepiner og raskt gå videre til annen behandling dersom benzodiazepinbehandlingen ikke stopper anfallsaktiviteten. Prognosen ved SE er først og fremst bestemt av årsaken. Det er derfor viktig å identifisere denne, og hvis mulig behandle den. Selv om SE varer flere uker, kan man likevel se at kognitive funksjoner bevares forbausende godt.

Vanligst er feber, infeksiøs eller autoimmun encefalitt, intoksikasjon, hjernesvulst, akutt sentralnervøs skade, metabolske årsaker (inkl. mitokondriesykdommer/POLG-mutasjon), brå seponering av antiepileptika og progressiv eller statisk encefalopati.

Kardioarytmier, respirasjonssvikt, blodtrykksfall (utløst av SE og/eller behandlingen), hypoglykemi, acidose og hypertermi kan ses i løpet av en SE-episode. Rabdomyolyse, hjerneødem, kognitiv svikt og i verste fall død kan forekomme ved langvarig SE.

• Husk A-B-C! Kontinuerlig overvåking av respirasjon, SpO2, våkenhetsgrad, EKG og BT
• Rask kontroll av kapillær glukose
• Vekt (for utregning av medikamentdoser)
• Blodprøver: syre-base-status, natrium, kalium, klor, ionisert kalsium (eller kalsium + albumin), magnesium, fosfat, hematologi, CRP, ALAT, CK, bilirubin, kreatinin, s-glukose. Alltid måling av serumspeil ved bruk av antiepileptika. Vurdér toksikologiscreening.
• Hos barn < 6 måneder, ved refraktær SE eller ved mistanke om metabolsk sykdom: ammoniakk, laktat, p-aminosyrer, s-transferrinmønster, U-metabolsk screening. INR, APTT. Kontrollér nyfødtscreening. Vurdér POLG-analyse og i rolig fase spinalpunksjon med laktat, aminosyrer og glukose med samtidig blodprøve til laktat, aminosyrer og glukose. Lav terskel for kontakt med erfaren barnelege ved Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Oslo universitetssykehus (tlf. 23 07 10 48) for diskusjon om ytterligere analyser
• Spinalpunksjon i rolig fase ved mistanke om encefalitt
• Ved infeksjonsmistanke: Blodkultur, urindyrkning
• Akutt cerebral CT tas ved mistanke om traume og vurderes før spinalpunksjon, særlig ved fokale kramper. Cerebral MR gjøres i stabil fase hvis ukjent årsak
• Hvis mulig: akutt EEG hvis barnet fortsatt ikke er vekkbart etter en time for å utelukke non-konvulsiv SE. På intensivavdeling bør barnet overvåkes med kontinuerlig EEG. Hvis dette ikke er mulig, skal EEG-registreringer gjøres daglig. EEG er viktig også for å avdekke psykogene ikke-epileptiske anfall