Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Karbamid (urinstoff) i urin
Sist oppdatert: 30.06.2021
Mer informasjon
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.1
Tidligere versjoner
Kopier lenke til dette emnet
Kopiert
Foreslå endringer/gi kommentarer
Labteknisk
Alternative analysenavn:
Analysesøk i IHR: Ingen
Prøvemateriale
Urin
Prøvetaking
Spoturin, helst morgenurin. Universalcontainer eller annen urinbeholder uten tilsetning kan benyttes.
Hvis utskillelseshastigheten (mengde/tidsenhet) ønskes målt, må det leveres samleurin. Husk å angi diurese og oppsamlingstid.
Se Urinprøver.
Prøvevolum
Ønsket: 20 ml
Minimum: 10 ml
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 2 døgn
Kjøleskap: 7 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Analysemetode
Enzymatisk metode, Cobas 8000, Roche Diagnostics
Klinisk
Indikasjon:
Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning.
Referanseområde
I døgnurin hos voksne ≥ 15 år:
330 - 580 mmol/døgn
330 - 580 mmol/døgn
Resultat og tolkning
Høye verdier: Økt produksjon av karbamid. Lave verdier: Redusert produksjon, redusert ekskresjon. Se omtalen av Karbamid (urinstoff).
Analytisk/biologisk variasjon
Se Tabell
Bakgrunn
Urinstoff er den kvanitativt dominerende ekskresjonsformen for nitrogen, som vesentlig stammer fra nedbrytning av proteinenes aminosyrer. Urinstoff dannes i leveren ved en serie enzymatiske reaksjoner (ureasyklus), og produksjonen avhenger av proteininntaket. Urinstoff vandrer fritt over cellemembraner og fordeler seg likt i organismens væskerom. Ca. 1/3 diffunderer ut i tarmlumen og blir nedbrutt av tarmbakteriene. Resten blir utskilt i urinen ved glomerulær filtrasjon med etterfølgende tubulær reabsorbsjon. Den tubulære reabsorbsjonen og dermed utskillelsen i urin er avhengig av diuresen.
- Gå til avsnitt
- Labteknisk
- Klinisk
Lukk
