• Infeksjon i colondivertikkler (spesielt sigmoidium) med aerobe og anaerobe bakterier
• Omtrent 15-25 % av pasienter med divertikkelsykdom utvikler divertikulitt. Det er viktig å skille mellom ukomplisert og komplisert divertikulitt (abscesser, fistler, perforasjon eller obstruksjon). 75 % av divertikulitter er ukompliserte. Mistanke om - eller bekreftet - komplisert divertikulitt, krever sykehusinnleggelse.
• Ved ukomplisert divertikulitt kan pasienten behandles hjemme, forutsatt at allmenntilstanden er tilfredsstillende, fastlegen kan følge pasienten tett og adekvat væskeinntak er mulig

• Akutt innsettende abdominalsmerter (ofte venstre nedre kvadrant), feber, kvalme, evt. oppkast og endret avføringsmønster: varierer fra obstipasjon til (blodtilblandet) diaré.
• Diagnosen er mer sannsynlig når kjent divertikkelsykdom.
• Sykdommen er blitt kalt "venstresidig appendisitt", men betennelsen kan en sjelden gang også være lokalisert til colon transversum eller colon ascendens.
• Ved klinisk undersøkelse finnes som oftest ømhet i nedre venstre fossa iliacae og ømhet ved rektaleksplorasjon.
• Noen ganger kan det være tegn på peritoneal irritasjon, eventuelt med en palpabel øm oppfylning

• CRP-verdi er som regel forhøyet., fravær av forhøyet CRP utelukker imidlertid ikke divertikulitt
• NEWS.
• CT-colon kan vurderes og er den mest pålitelige undersøkelsen, både for å bekrefte eller avkrefte diagnosen og for å identifisere komplisert divertikulitt - kontakt kirurg mellomvakt, pasienten må legges inn for dette.

Veldig akutt ukomplisert divertikulitt (moderat feber, moderat forhøyt CRP, moderate smerter, god AT) kan behandles hjemme med flytende føde i noen dager. Kontroll hos egen lege. Viktig med god pasientinfo. Antibiotikabehandling er ikke indisert for denne pasientgruppen (4).

• Pasienter med mildt forløp – lite feber, kun moderat CRP, god AT, ingen andre risikofaktorer – kan behandles ambulant med tett kontroll hos egen lege
• Ved behandling i hjemmet må man sikre seg at pasient og pårørende har fått klare instrukser om ny legekontakt hvis ikke forventet bedring inntrer (manglende bedring to til tre dager bør lede til innleggelse) eller ved forverring. Husk differensialdiagnoser ved første gangs tilfelle hos pasienter under 55 år. Sterke smertestillende midler kan både senke tarmmotiliteten og maskere eventuell perforasjon.
• Pasientene bør henvises til kirurgisk poliklinikk for klinisk kontroll og vurdering av indikasjon til videre utredning (coloscopi eller CT-colon) to til seks uker etter at de har blitt friske (gjøres av fastlegen).

• Immunsupprimerte
• Signifikant komorbiditet
• Akutt komplisert divertikulitt - også ved klinisk mistanke
• Lavere terskel hos pasienter over 70 år