Varsling og mottak

Fra skadested meldes det til Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK) og til koordinator i Akuttmottaket i henhold til spesifiserte kriterier. Koordinator varsler traumeteamet gjennom gruppesøk med stikkord på calling-displayet. Teammedlemmene kvitterer via callingen. Ved tidlig varsel informeres teamleder, som har ansvar for å formidle blant annet til anestesioverlege (862) / koordinator for intensivplasser (581-73600) og til intervensjonsradiograf / radiolog / operasjonssykepleier, med tanke på bruk av Traume-OP.

 

Gradert traumealarm

Ved påvirket fysiologi tilkalles stort traumeteam (Stort Team, ST). Ved alvorlig skade uten påvirket fysiologi, og ulykker med stor energi, men fysiologisk normal pasient tilkalles et begrenset team (Lite Team, LT). Dersom pasient tilsett av Lite Team viser seg å være mer alvorlig skadd eller tilleggsressurser er nødvendig, tilkalles tilleggsressurser. Personellressurser dimitteres så tidlig som mulig etter primary survey. Både 833 og 832 bør være tilstede dersom pasienten er kritisk syk. De aller fleste pasienter er imidlertid ikke fysiologisk påvirket og skal håndteres av enten 833 eller 832 (etter avtale dem imellom), sammen med annen LIS (829, 830, 831), som har bestått ATLS, som under­søkende kirurg. Dette sikrer bredding av kompetanse, samt fleksibilitet som medfører at annen akuttvirksomhet påvirkes minst mulig. Overflytting av fysiologisk stabil pasient med antatt isolert hodeskade fra annet sykehus tas imot av 833 eller den 833 delegerer oppgaven til, sammen med forvakt nevrokirurgi (som fyller ut traumejournal og skriver innkomstjournal). Pasienter som ikke oppfyller kriterier for mottak av traumeteam kan tilses av kirurg i mottak (832 eller 833), og traumealarm kan utløses ved behov. For anestesi gjøres egne individuelle vurderinger av hvorvidt man stiller med 2 sykepleiere og/eller leger.

 

 

_{Tabell 2.1 Stort Team (ST)}

_{Tabell 2.2 Lite Team (LT)}

 

Kriterier

Meldeskjema Traume Figur 2.1.pdf

 

Tilleggsressurser

Generelt gjelder at traumekirurgisk bakvakt bør være til stede ved mottak av kritisk skadde pasienter (fysiologisk påvirket pasient og skuddskader/knivstikk med stor blødning). Teamleder skal ha lav terskel for å tilkalle/konsultere traumekirurgisk bakvakt. Traumekirurgisk bakvakt avgjør om andre generell kirurgisk baserte bakvakter skal tilkalles. Dersom pasienten er meldt som kritisk skadd, skal teamleder informeres umiddelbart slik at vedkommende kan sørge for at bakvakt varsles så tidlig som mulig.

 

Andre spesialiteter tilkalles ved behov av teamleder:

• kjeve/ansiktskirurg

• plastikkirurg

• nevrokirurg

• bakvakt i ortopedi

• barnelege

 

Bakvakt traume avgjør om følgende bakvakter skal tilkalles

• bakvakt i gastrokirurgi

• bakvakt i thoraxkirurgi

• bakvakt i barnekirurgi

• bakvakt i urologi

• bakvakt i karkirurgi

• intervensjonsradiolog

 

Anestesioverlege 862 avgjør om følgende funksjoner skal tilkalles

• hjerteanestesi

• barneanestesi
• intensivmedisin
• hyperbarmedisin

 

Overflytting

OUS Ullevål er traumesenter for Helse Sør-Øst (HSØ) og regionalt traumesystem er implementert med tilhørende overflyttingskriterier (se figur under).

 

Overflyttingskriterier TRAUME

(innebærer at man skal ta kontakt med traumesenter for diskusjon/vurdering)

 

Hode/CNS

• Penetrerende skade/åpen fraktur
• Impresjonsfraktur
• Lateraliserende tegn
• GCS forverring
• GCS < 14 med CT-funn
• Spinalskade eller ustabil rygg/nakkefraktur

 

Thorax/Hals

• Hemothorax med pågående blødning (hvis transportstabil)
• Hjerteskade (hvis transportstabil)
• Mistanke om intrathorakal karskade
• Mistanke om bronchialruptur
• Betydelige lungekontusjoner eller lacerasjoner med behov for respirator­behandling
• Brystveggskade med potensielt behov for respiratorbehandling (”flail chest”)

 

Abdomen

• Større karskade
• Betydelig urogenital skade
• Leverskade med transfusjonsbehov
• Pancreas- eller duodenalskade
• Åpen buk etter DCS
• Miltskade grad 4/5 etter klarering med bakvakt traume

 

Bekken/Ekstremiteter

• Ustabil bekkenfraktur
• Åpen bekkenskade
• Bekkenskade med hemodynamisk påvirkning
• Fraktur/dislokasjon med pulsbortfall
• Åpen fraktur lange rørknokler
• Ischemi/crushskade

 

Mengde skade

• Brannskade med andre skader
• Skade i > 2 organsystemer
• Etter DCS (Damage Control Surgery)

 

Overflytting ved forverring i forløpet

• Sepsis
• Nekrose
• MOF (Multi Organ Failure)

 

Komorbiditet (lav terskel for overflytting)

• Alder > 60 år
• Alder < 5 år
• Hjerte- eller lungesykdom
• Diabetes
• Fedme (BMI > 30)
• Graviditet

 

På anmodning skal overflytting av alvorlig skadde pasienter fra regionen skje uten opphold dersom traumekirurgisk overlege ikke kommer til annen konklusjon i samråd med henvisende sykehus og eventuelt relevante bakvakter. Dersom pasient er fysiologisk påvirket før overflytting, skal bakvakt traume involveres i kommunikasjonen.Teamleder konfererer så med dem som styrer behandlingsressursene, ledende operasjonssykepleier ved operasjonsavdelingen og vakthavende lege ved Intensiv/Postoperativ avdeling. Avgjørelsen om overflytting/mottak av pasient skal ikke overprøves av andre. Ved overflytting fra annet sykehus mottas pasienten med lite traumeteam (LT). Stort team (ST) benyttes bare i de tilfeller hvor det blir meldt overflytting av fysiologisk påvirket pasient. Dersom kirurg ved annen avdeling mottar henvendelse om overflytting av fysiologisk normal pasient for behandling ved en bestemt avdeling, skal teamleder alltid informeres, og bestemmer sammen med denne hvem som skal tilkalles/informeres om overflyttingen.

 

Røykskader

Hos pasienter utsatt for røykskader, må man ha nøyaktig anamnese og opplysninger fra prehospitaltjenesten. Gi alltid 100 % O₂ på maske med reservoar. Pasienten må undersøkes nøye for å utelukke andre skader enn røykskaden. Det kan være skadetegn under soten. Er brannskade og andre skader utelukket, behandles pasienten ved medisinsk avdeling.

 

Cyanidforgiftning kan opptre sammen med røykskade, spesielt ved brann i lukket rom. Pasienter med ellers uforklarlig høy laktat ( > 10 mmol/L) ved innleggelse er med stor sannsynlighet også cyanidforgiftet. Behandling med hydroxocobalamin (Cyanokit^®) 5 g iv. som antidot, er aktuelt.

 

Trykktankbehandling ved karbonmonoksydforgiftning (CO) blir vurdert fortløpende av fagmiljøet i samråd med vakthavende hyperbarmedisinske lege. Indikasjon:

• bevissthetstap i forløpet eller andre alvorlige nevrologiske symptomer som man tror skyldes CO
• HbCO > 20–30 % og samtidig andre alvorlige symptomer

• graviditet (foster har 10–15 % høyere HbCO enn mor)

• arytmier eller ischemi i EKG

 

Kontakt vakthavende hyperbarmedisinske lege dersom indikasjon foreligger eller det er behov for å diskutere eventuell behandlingsindikasjon.

 

Drukning

Drukningspasienter bør tas imot som multitraume. Anamnesen og nøye undersøkelse er viktig for å utelukke skade. Hvis pasienten har adekvat egensirkulasjon og ingen andre skader, kan videre behandling skje ved medisinsk avdeling.

 

Strangulasjon

Pasienter skadet ved hengning skal behandles som traumepasienter og tas imot av traumeteamet, da det kan foreligge skader i nakke/luftveier/halskar. Dersom dette blir utelukket, skal videre behandling skje ved medisinsk avdeling.

 

Hypotermi

Hypoterme pasienter med sirkulasjonsstans tas i mot etter egen rutine (se kapittel om hypotermi). Hypoterme pasienter med bærende egensirkulasjon tas i mot som andre pasienter; dvs. dersom mistanke om alvorlig skade eller det er snakk om drukning, benyttes traumeteam. Dersom man ikke mistenker skade, benyttes medisinsk team.

Traumestua har tre plasser og skal bare brukes til mottak av pasienter med alvorlige eller potensielt alvorlige skader. Unntaksvis benyttes Traumestua til andre kritisk syke pasienter, etter individuell vurdering og konferering med teamleder og/eller traumekirurgisk bakvakt. Kritisk syke barn tas rutinemessig imot på barneplassen på Traumestua uavhengig av etiologi.

 

Traumestua inneholder utstyr til å foreta akutt livreddende behandling og stabiliserende tiltak. I løpet av minutter skal teamet ha:

• gjennomført primary survey
• kontroll over luftveiene

• sikret intravenøse tilganger

• klarlagt om pasienten blør så mye at akutt operasjon må utføres

• klarlagt om massiv blødningsprotokoll skal iverksettes

 

Plass 1 (nærmest døren) er reservert for pasienter med større skader og fysiologisk påvirkede pasienter der traumeteamet er tilkalt. Dersom flere pasienter innlegges samtidig, benyttes denne plassen til antatt dårligste pasient (størst sannsynlighet for å trenge Traume-OP).

 

Plass 2 (nærmest CT) brukes til nest dårligste pasient eller der det overveiende sannsynlig blir aktuelt med CT.

 

Plass 3 (i midten) er tilrettelagt for mottak av barn < 8 år (< 30 kg), men gjøres om til voksenplass om nødvendig.

 

Ytterligere pasienter plasseres på ett eller flere av de tre medisinske akuttrommene i samarbeid med mottakssykepleiere. På den måten holdes nøkkelpersonell samlet. Vask og klargjøring av Traumestua har høyeste prioritet så snart pasienten fra en av de tre plassene kjøres ut selv om behandling fortsatt pågår på de andre plassene. Sykepleier i mottak varsler rengjøringspersonell umiddelbart. Anestesisykepleier kontakter anestesilaborant (581-73709). Så snart gulvet er vasket, kjøres det inn et rent traumebord.

 

Traumeoperasjonsstue (Traume-OP)

Traumeoperasjon (Traume-OP) ligger vegg i vegg med Traumestua, og er innredet med mulighet for angiografi. Traume-OP er dedikert til traume. Akutte traumeinngrep skal fortrinnsvis utføres på Traume-OP. Dersom traumepasienter skal opereres etter opphold på intensiv eller PO, kan andre operasjonsstuer benyttes. Traume-OP kan benyttes av andre til intervensjonsradiologiske prosedyrer, men kun dersom de kan avbrytes og stuen kan være klar for traumepasient i løpet av 15 minutter. Videre kan Traume-OP, etter avtale med avdeling for traumatologi, benyttes til forhåndsdefinerte kategorier: kritisk syke pasienter med behov for intervensjonsradiologi eventuelt kombinert med operativ intervensjon. Denne typen bruk skal alltid gjøres i dialog med traumekirurgisk bakvakt via teamleder 833.

 

Organisering av personell på Traumestua

Det er utarbeidet et oppsett over arbeidsoppgaver og ansvarsforhold for alle medlemmene i traumeteamet. Det er viktig for samarbeidet at man kjenner sin egen funksjon og oppgave, men også de andres ansvar og oppgaver.

 

Alle medlemmene i teamet plikter å bruke verneutstyr:

 

Observatører, som ikke er aktivt med i behandlingen av pasienten, er henvist til plass 3. Teamleder/traumekirurgisk bakvakt bestemmer hvor mange observatører som kan være tilstede. Det skal ikke være observatører ved mottak av små barn og ved mottak av flere pasienter samtidig. Observatørene skal være stille og rette seg etter teamets anvisninger. Blyfrakker er forbeholdt aktive teammedlemmer.

 

Definerte oppgaver for medlemmene i traumeteamet

Andre spesialiteter tilkalles av teamleder/traumekirurgisk bakvakt og overlege anestesi etter behov. Tilkalte overleger skal ikke overta ledelsen, men tre støttende til. Traumekirurg kan overta teamleders rolle ved behov.

 

Teamleder (-833) skal

• gjennomgå sjekkliste før ankomst pasient, lytte til rapport (kun ved umiddelbart behov for nødkirurgi beordres flytting før rapport)
• sørge for utfylling av Multitraumejournal kirurgi
• delegere kirurgansvar for undersøkelse til en av de andre forvaktene, forutsatt ATLS (alternativt utføre dette selv med annen LIS til å skrive)
• styre resusciteringen i samarbeid med overlege anestesi
• kontrollere støy og trafikk
• sørge for «closed loop» kommunikasjon
• kontrollere dokumentasjon og diktere innkomstnotat eller journal

 

Sjekkliste traumemottak

Teamleder kan beslutte å avvente deler av primary eller secondary survey eller radiologiske undersøkelser til fordel for prosedyrer / annen diagnostikk som haster, eller fordi de anses som unødvendige. Teamleder er leder for traumeteamet og har ansvaret for den totale vurderingen, behandlingen og oppfølgingen av pasienten, i samarbeid med overlege anestesi. Dersom pasientens tilstand tillater det, skal man sørge for at det undervises i nødvendige prosedyrer.

 

 

Undersøkende kirurg skal

• lytte til rapport
• flytte fra båre
• hilse på pasient
• i samarbeid med anestesipersonell løsne nakkekrave (husk Manual In Line Stabilisation – MILS)
• vurdere luftvei
• vurdere trachea
• vurdere halsvener
• undersøke ventilasjon, eventuelt legge inn thoraxdren (samtidig tas røntgen thorax og bekken)
• videre undersøke
  • puls
  • hudfarge
  • kapillærfylning
  • blodgass/prøver
  • pupiller og bevisthet (Glasgow Coma Scale – GCS)
  • FAST; eventuelt DPL
  • temperatur
  • ved log roll (tømmerstokkvending)
    • fjerne «spine board»
    • undersøke columna
    • rektaleksplorere
• reevaluere ABCD
• undersøke pasienten fullstendig fra topp til tå ved å undersøke pasienten fullstendig fra topp til tå dersom ikke andre tiltak har prioritet (eksempel CT ved hodeskade)
• sjekke at journaldokumentasjon stemmer (i samråd med teamleder) og diktere journal
• formidle all informasjon til teamet med høy, klar stemme

 

Overlege anestesi (862) skal

• presentere aktuell plan for anestesiteamet (utstyr, anestesiressurser)
• lytte til rapport
• lede resusciteringen i samarbeid med teamleder
• veilede og gi supervisjon til hele anestesiteamet
• skaffe overvåkningsplass/intensivplass
• kontrollere og signere Multitraumejournal anestesi
• sørge for «closed loop»-kommunikasjon

 

Anestesilege (860) skal

• lytte til rapport
• flytte fra båre
• lede anestesiteamet, eventuelt med støtte fra 862, og er ansvarlig for kommunikasjonen mellom anestestiteamet og teamleder
• sikre luftvei og nakke, vurdere oksygenering og ventilasjon, eventuelt intubere og etablere adekvate venetilganger, initiere væskebehandling
• etablere arteriekran på indikasjon
• vedlikeholde generell anestesi / analgesi / sedasjon
• legge inn CVK etter individuell vurdering
• følge pasienten
• formidle fysiologiske verdier høyt og tydelig til hele teamet
• sørge for «closed loop»-kommunikasjon

 

Anestesisykepleier 1 (pasientansvar) skal

• klargjøre pasientplassen
• lytte til rapport, flytte fra båre
• gi O₂ på maske og sørge for adekvat monitorering, eventuelt supplert av spl. 2
• sikre luftvei og nakke, vurdere oksygenering og ventilasjon
• etablere adekvat venetilgang
• vedlikeholde generell anestesi / analgesi / sedasjon
• legge ned ventrikkelsonde på indikasjon (intubert pasient)
• måle pasienttemperatur
• gi klare beskjeder om utførte tiltak og bidra til «closed loop»-kommunikasjon
• følge pasienten

 

Anestesisykepleier 2 (dokumentasjon) skal

• assistere anestesisykepleier 1 med monitoreringsutstyr
• føre traumeanestesikurven (Multitraumejournal Anestesi)
• klargjøre til nødvendige anestesiprosedyrer
• formidle pasientparametre og laboratoriesvar til teamet
• foreta bestilling av blodprodukter
• sørge for «closed loop»-kommunikasjon
• klargjøre traumeplass etter bruk

 

Operasjonssykepleier skal

• forberede mottak av pasient
• lytte til rapport / flytte fra båre
• klippe klær (på beskjed fra kirurg)
• dekke til med tepper eller varmluftlaken
• hjelpe til ved tømmerstokkvending (log roll)
• forberede utstyr for nødvendige prosedyrer
• kommunisere ressursbehov til operasjonsstuen
• dokumentere ved invasive prosedyrer
• klargjøre traumeplass etter bruk

 

Akuttmottakssykepleier skal

• forberede mottak av pasient
• sjekke om tilgjengelige pasientopplysninger fra tidligere foreligger
• lytte til rapport / flytte fra båre
• klippe klær (på beskjed fra kirurg)
• dekke til med tepper eller varmluftlaken
• hjelpe til ved tømmerstokkvending (log roll)
• forberede utstyr for nødvendige prosedyrer
• legge inn urinkateter (på beskjed fra kirurg eller spørre teamleder om det er indikasjon)
• klargjøre traumeplass etter bruk
• sikre pasientens identitet
• ivareta og registrere pasientens eiendeler
• assistere ved log roll, eventuelt gipsing
• dempe støynivå, trafikk og antall observatører på Traumestua i samråd med teamleder
• følge pasienten ved behov
• sørge for at alle røntgenfrakker blir vasket og hengt på plass

 

Pårørendeansvarlig akuttmottak skal

• fungere som bindeledd til koordinator i Akuttmottaket
• samarbeide med politiet ved sikring av bevis og utlevering av disse der dette er avklart i forhold til taushetsplikten
• fungerer som bindeledd til pårørende, eventuelt be om assistanse fra politiet til å finne pårørende der dette er aktuelt
• være tilstede sammen med pårørende til skadde barn

 

Radiograf skal

• registrere pasienten med røntgen thorax, røntgen bekken og FAST i RIS
• ta røntgen thorax, røntgen bekken og sørge for at bildene er tilgjengelige umiddelbart
• gjøre klar CT-lab inklusiv bemanning
• bistå med andre radiologiske undersøkelser ved behov

 

Radiolog skal

• tolke røntgen thorax og røntgen bekken umiddelbart
• utføre og tolke FAST umiddelbart
• være til stede under CT-prosedyrene og tolke CT umiddelbart

 

Bioingeniør skal

• ta blodprøver, screening, blodgass (som regel får man blodprøve raskest når en av kirurgene arteriepunkterer i lysken)

 

 

_{2.3 Arbeidsoppgaver i Traumeteamet}

 

Pasient ID

Traumemapper ligger klart i Akuttmottaket og tas med inn på Traumestua av mottakssykepleier. Mappen inneholder barkodelapper, armbånd, Multitraumejournal Kirurgi, tøyliste, sjekkliste traumevisitt, laboratorie- og røntgenrekvisisjon. Mappen oppbevares på benken ved fotenden ved plass 1. Ett ark med barkodelapper leveres til anestesisykepleier. ID-armbånd festes straks på pasienten, teamleder informeres om ID.

 

Ukjent pasient

Pasienten får et NN ID-nummer som benyttes inntil ID er kjent. NN-barkodelapper skal festes på Multitraumejournal Kirurgi og Multitraumejournal Anestesi, samt andre papirer.

Når pasientens identitet er avklart, skal den nye barkodelappen settes på Multitraumejournal Kirurgi og Multitraumejournal Anestesi slik at begge ID-numre er synlige. Pasienten skal også beholde NN-armbånd (spesifisert NN navn).

Dersom flere pasienter med ukjent identitet behandles samtidig, benevnes disse med MT 1 ulykkessted, MT 2 ulykkessted, osv. Det er sykepleier fra Akuttmottaket som har ansvar for at riktig traumemappe leveres til riktig pasient.

 

Postoperativ overvåking

Postoperativt, eller etter stabilisering, overvåkes pasienten på Postoperativ avdeling eller Intensivavdelingen, etter avtale mellom kirurgene og anestesilegene. Teamleder står for fortsatt kirurgisk oppfølging av pasienten til neste morgens traumevisitt kl. 09:00 (fredager kl. 09:15). Teamleder ser til at pasientansvarlig sykepleier blir orientert om skadene, videre planer samt hvilken kirurg som skal tilkalles ved behov. Dette dokumenteres. Standard overvåkning for pasienter som oppfyller kriterier for mottak av traumeteam er 6 timer (intermediær, PO eller intensiv) for lette og sannsynlig uskadde pasienter. Der det er aktuelt med kortere overvåkning, avklares dette med teamleder.

Ansvarlig kirurg fra Avdeling for traumatologi tar over generelt ansvar ved traumevisitt påfølgende morgen for tverrfaglig oppfølging ved skader på flere organsystemer, samt spesifikt ansvar innen kirurgiske spesialiteter som dekkes av avdelingen. Dersom kun ett organsystem er skadet, overlates ansvaret for pasienten til denne avdelingen og ansvar noteres på traumekirurgisk sjekkliste.

 

Barn < 18 år innlegges på Barneintensiv.

 

Dokumentasjon og journal

Det er egen Multitraumejournal Anestesi for traumemottak. Denne fylles ut av anestesilege og anestesisykepleier. Multitraumejournal kirurgi fylles ut, etter opplysninger fra undersøkende kirurg, av teamleder eller delegert person i teamet. Multitraumejournal kirurgi fungerer som disposisjon for Innkomstjournal traume i elektronisk journal.

 

Den elektroniske journalen må være detaljert og komplett. Tidsangivelser skal fremgå tydelig. Kurver og journal brukes akutt og ved senere vurderinger. Det skal være opplysninger nok til kvalitetskontroll. Alle skader og deres omfang må fremkomme (husk nøyaktig beskrivelse av penetrerende skader) og pasientens funksjonstilstand («vital signs») må være angitt detaljert. Journalen til en traumepasient skal inneholde opplysninger nødvendige for vurdering av behandling, planlegging av anestesi og operasjoner. Derfor skal også negative funn og uavklarte relevante problemstillinger beskrives. For å lette lesingen, skal journalen være inndelt som Multitraumejournal kirurgi. Husk utfyllende anamnestiske opplysninger (eventuelt fra pårørende). Oppsummering av funn og videre plan skal fremgå av Innkomstjournal traume eller separat notat ved Teamleder.

 

Tertiærundersøkelse utføres i forbindelse med traumevistitt påfølgende dag, med mindre pasienten skal klareres ut fra overvåkningsavdeling tidligere. Tertiærundersøkelsen skal dokumenteres i journal.

 

Varsling og mottak av pårørende

Vakthavende sykepleier/hjelpepleier i Akuttmottaket med pårørendeansvar er den som skal varsle pårørende, og følger pårørende ved ankomst til sykehuset.

 

Budskapet skal overbringes på en så tilpasset og skånsom måte som mulig. Vi kjenner ikke den personen vi tar kontakt med og heller ikke vedkommendes reaksjonsmønster. Helsepersonell er selv ansvarlig for hvilke meldinger de gir og konsekvensene av disse.

 

Ved konstatert død før en får varslet pårørende, må en vurdere hvilken varsling man skal benytte. Skal prest eller Politi ta kontakt med familie for så å videreformidle kontakt til sykehus? Dette er en løsning som kan være aktuell om pårørende bor langt unna sykehuset.

Når pårørende ankommer sykehuset, er det kontaktsykepleier som tar imot.

Et godt samarbeid mellom sykepleier i traumeteamet, lege og kontaktsykepleier er en forutsetning for å få mest mulig oversikt om tilstanden til den skadde før pårørende ankommer sykehuset. Pårørende vil ved ankomst bli tilbudt et skjermet rom med telefon.

Begrepet krisepsykiatri ses ofte i forbindelse med katastrofer og store ulykker, noe som skaper forventninger hos pårørende og samtidig kan skremme helsepersonell fra oppgaven av å ta imot pårørende til traumepasienter. Krisepsykiatri innebærer omsorg, medmenneskelighet og nærhet, noe alle helsearbeidere til daglig utøver.

 

Kontaktpleiere er bindeleddet mellom pårørende og de aktiviteter som skjer på Traumestua. Behandlende lege, evt. annen vakthavende lege, vil sammen med kontaktsykepleier informere pårørende om situasjonen. Ved å være to om oppgaven vil en også dele byrden, samt sikre felles forståelse av situasjonen og unngå misforståelser.

Ved død er det viktig å legge forholdene til rette for en verdig avslutning mellom avdøde og familien. Dette må foregå på de pårørendes egne premisser. Vår oppgave blir da å være medmennesker som gir råd og støtte i en vanskelig situasjon, samt være en kilde til informasjon om hvordan de rent praktiske forhold rundt et dødsfall løses.

 

Et helhetlig akuttmottak inkluderer et mottaksapparat for pårørende, og det er viktig at dette foreligger som skriftlige rutiner i avdelingen.

 

PO-/intensivrutiner

Både Postoperativ avdeling (PO) og flere av intensivavdelingene har rutiner for overvåkning og behandling av traumepasienter. Som regel legges pasienter med lett observasjonsbehov på PO, mens de kritisk skadde og respiratoravhengige legges på kirurgisk intensivavdeling (INTI2). Rene hodeskader prioriteres til nevrokirurgsik intensivavdeling (INTI3) og barn < 18 år til Barneintensiv (INTIB). Det er imidlertid fleksibilitet mellom avdelingene slik at ressursene og kompetansen utnyttes optimalt. Overlege intensiv (581-73600 på dag/kveldstid) får rapport om pasient/skadepanorama og status for videre intensivovervåkning i samarbeid med teamleder og anestesilege. Standard observasjonstid for lett skadde er 6 timer. Kortere observasjonstid skal avklares i det enkelte tilfelle med teamleder. Pasient skal uansett ikke flytte ut av overvåkningsavdeling uten gjennomført tertiær undersøkelse. Denne kan delegeres til andre av teamleder.

 

Oppgaver på intensivavdelingene er å

• gi organstøttende behandling
• monitorere vitale funksjoner som: CNS, respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, blodtap / væske- og elektrolyttstatus, ernæring, koagulasjon
• stabilisere pasienten, samt sørge for adekvat analgesi/sedasjon i tråd med intensivavdelingens retningslinjer
• lage behandlingsplan i samarbeid med teamleder/traumekirurg
• gjennomføre daglig traumevisitt, med vurdering av pasientstatus, planlegge og koordinere videre behandling i tverrfaglig forum. Tidspunkt for videre kirurgi er avhengig av status og evt. utvikling av infeksjon.
• sikre kontinuitet ved at pasienten tilhører et sykepleierteam. Kontinuitet på legesiden tilstrebes, både intensivmedisinsk og kirurgisk.
• sikre god pårørendeinformasjon, eventuelt tilrettelegging for psykososial hjelp for pasient/pårørende