Krom, P

Krom er et metall som blant annet blir brukt i rustfritt stål og til overflatebehandling (forkromming). Krom finnes i små mengder i alle matvarer, og dagsbehovet er omlag 30 µg (1). Treverdig krom er biologisk aktivt og er lite toksisk, noe som delvis skyldes at kun ca. 1 % av krom i kosten blir absorbert. Absorbert krom bindes til transferrin og transporteres til lever, milt, beinsystem og andre organer. Krom utskilles i urinen.

Krom har betydning for omsetning av glukose og fett og er ansett som en nødvendig kofaktor for virkningen av insulin. Chromodulin er et oktapeptid som binder Cr³⁺ og påvirker insulinreseptorer. Mangel på krom kan gi redusert glukosetoleranse, i praksis er dette kun aktuelt ved total parenteral ernæring. Intravenøs overdosering av krom kan gi lever- og nyreskade (2).

Metaller kan frigjøres fra visse ortopediske proteser (særlig kunstig hofteledd) og føre til økt serumnivå. Krom, kobolt og molybden som frigjøres kan føre til både lokale og systemiske reaksjoner. Serumnivå av disse metallene vil da ofte være ytterligere økt, og serummålinger kan bidra i vurderingen av mulige komplikasjoner.

Seksverdig krom er giftig og karsinogent, og forekommer blant annet i kromstøv fra industrien. Seksverdig krom ble tidligere brukt til å impregnere trevirke. Akutt forgiftning med seksverdig krom kan føre til hemolyse og lever- og nyresvikt. Eksponering for kromstøv kan føre til lungekreft. Kromstøv kan også gi allergiske reaksjoner.

Mistanke om krommangel, mest aktuelt ved parenteral ernæring. Mistanke om komplikasjoner etter innsettelse av visse ortopediske proteser, særlig hofteproteser. Mistanke om kromforgiftning. Yrkesmessig eksponering.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Spesialrør for spormetaller må anvendes.

Kvinner og menn: < 5,8 nmol/L (3).

Kommentarer

Forutsatt at pasienten ikke har innsatt metallproteser.

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Ved velfungerende hofteprotese ses verdier opptil ca. 77 nmol/L. Ved komplikasjoner kan ses verdier opptil flere hundre nmol/L (4).